onsdag 30. april 2008

dett i desa.

i dag har bare blitt snudd på hodet. jeg la meg til ganske vanlig tid i går, rundt midnatt. problemet var bare at jeg våknet klokka seks i dag, stod opp litt senere, konstanterte at polakkene allerede var på plass utenfor nabohuset(nå er det folk der opptil 14-15 timer hver dag. syykt lei. spesielt sekstentenårige lærlinger med scooter kan bli litt drygt.), gikk på stua, hvor jeg blekka ut på sofaen. våkna av vekkerklokka når den ringte klokka ni, satte den på slumring, slumra en time eller to, før jeg slo den av og sov til to. hodet mitt lider under mangel på oksygentilførsel siden nesa mi er pottetett, kroppen streiker og jeg blir sliten bare av å se på TV. vel, jeg er visst forkjøla igjen.

i går var det bibelgruppe igjen, og for første gang på aldri så lenge var vi alle sju, som betydde at vi skulle dele hverandres troshistorie. en god, sterk og lærerik opplevelse for min del.

ellers kan jeg meddele at jeg eksperimenterer på kjøkkenet for tiden. i går laget jeg fløtegratinerte poteter for første gang, og det ble da riktig så godt. ikke at jeg misliker å kjøpe ferdigpakker i butikken, men det er liksom bare noe med det å kunne lage ting fra scratch. jeg har også pleiet kontakten med min kunstneriske side, og har endlieg fått malt ferdig et par bilder som har ligget siden før påske.

mandag 28. april 2008

short summary.

vel. jeg er rimelig sliten akkurat nå, så jeg får fatte meg i korthet, til en forandring.

i dag har jeg: sovet lenge, trent, laget god (og sunn!) middag, slappet av og gått tur. med litt fyllstoff innimellom, for å få timene til å gå.

i går var jeg på møte i betania, spiste god (og sunn!) middag, spiste muffins, spilte Trivial Persuit og snakket inne hos Sigrid Marie. Eldar møtte ikke opp, men det gjorde Anders fra et eller annet sted to timer unna Tromsø, så da gikk det greit. :D

på lørdag var jeg i bursdag hos Linn, som fylte 23 år. det var en koselig feiring, og jeg fikk møte mange nye mennesker. heldiggrisen meg fikk skyss helt fram til utgangsdøra, og det i taxi. :D sånn går det, når linn har taxisjåfør-venner.

lørdag 26. april 2008

barnet i meg.

ja. jeg har klipt meg. jeg måtte bare vente med å skrive det for å se om noen la merke til det. :D i går kom jeg og naboen på at vi ville klippe oss. fra vi kom på dette til jeg satt i frisørstolen gikk det 45 minutter. på denne tiden dusjet jeg, fønet håret, gikk et kvarter for å komme til frisørsalongen og var en liten tur innom butikken. velvel. nå har både jeg og naboen ny hårsveis. :D jeg har stort sett bare klipt meg litt kortere, og stusset luggen, pluss at den er blitt litt rettere enn før.

i dag hadde jeg egentlig ikke så veldig mye å gjøre, så jeg foreslo for naboen og gå på kuhaugen for å ta litt bilder. som sagt så gjort. vi trøyde oss i en time med å fotografere, også oppdaget vi en lekeplass like ved hvor vi bor. der hadde vi det kjekt en stund. :D vel. da vi kom tilbake oppdaget vi at noen kråker hadde stukket av med kotelettene vi hadde lagt til tining på verandaen. begge hadde glemt av å ta dem inn før vi gikk. velvel, det ble pølser i stedet for min del. grilling ble det, hos vegar fra betania. han har flyttet, og innflyttingsfest skulle det jo være. :D



torsdag 24. april 2008

snodig.

i dag hadde jeg en rar opplevelse. jeg var som vanlig oppe på dragvoll, og var på vei inn til siste doble forelesning, da et underlig syn møtte meg. tavla var fullskrevet, og det som fylte den var TALL. nummer, siffer, tall. og ikke nok med det, det var funksjoner, masse x-er og y-er og rare tegn. jeg trodde jeg var trygg for slik styggedom på dragvoll. vel, det viser seg at vi tilbyr noe som refereres til som "samfunnsøkonomi." jeg er selvfølgelig vant til begrepet økonomi, dette er jo noe vi analyserer og bearbeider jevnlig i engelsken, men med en noget mer teoretisk tilnærming. nei, få matten vekk fra dragvoll sier jeg. skumle greier.

ellers har i dag vært en god dag. jakken er midlertidig forvist, og jeg begynner å få oversikten over hva jeg må lese på til eksamen, som jo ikke er så vanskelig egentlig, siden det er stort sett ALT. men. greit likevel.

onsdag 23. april 2008

what's cookin?

jeg begynner å motivere meg selv til eksamen. i dag er det ganske nøyaktig en måned igjen til det braker løs. jeg har så uendelig mange begrep å lære, mange treanalyser å gjennomføre i tillegg til rundt 2500 sider å lese, for deretter å repetere, pluss at jeg skal repetere det jeg har lest fra før. prioritering. prioritering. prioritering.

så, hva gjør jeg, når jeg vet at det er SÅ mye igjen å lære? jo, jeg finner frem tightsen og miniskjørtet fra i fjor, koser meg i solskinnet og MALER. :D jo, og så har jeg vasket klær og har satt en deig, for jeg fikk så lyst til å lage innbakte pølser. jeg tror jeg skal lese ferdig den ene boken min i dag.

jo. også er jeg lei av håret mitt. jeg vil klippe meg, men så har jeg på en måte brukt opp det meste av denne månedens stipend, så det får bli i mai, kanskje. får se. noen sterke, eller svake, eller meninger i det hele tatt om hvordan jeg bør klippe meg?

Bilder av tidligere hårsveiser. Jeg har desverre ikke bilde av da jeg hadde permanent. det var riktignok i sjette klasse, men endog. :D


tirsdag 22. april 2008

chicken

jeg er egentlig veldig glad i kylling. veel. i dag tok det litt overhånd. jeg spiste kylling til middag, og jeg kjøpte kylling på butikken. masse kylling. fryseren inneholder nå over en og en halv kilo ferdig ribbet, beinfri og filetert fugl. vel, jeg gjorde ikke noe mer enn å kjøpe den. uansett. det var billig.

i dag er det den siste runden med primærvalg i USA, og i dag står Pennsylvania for tur. siden jeg bodde i "penntucky" et år, synes jeg det er spennende og se hvordan hillary og obama gjør det. skolen jeg gikk på var ganske preget av at det var en del politisk liberale elever, så der tipper jeg det er en del som er spente på utfallet, av dem som bryr seg da.. :D

søndag 20. april 2008

*flink*

jeg har vært flink i dag. jeg har gått. i en hel time.



og så har jeg tatt selvportett da.

drømmejobben?

jeg studerer engelsk, og det liker jeg, men jeg vet ikke helt hva jeg vil. hva jeg skal bli. jeg tenker på å bli lærer på nåværende tidspunkt, men har også vært innom oversetter, som innebærer et studie i kristiansand. likevel er det et yrke som har fulgt meg de siste par årene, og det skiller seg ut fra alt annet jeg har tenkt på. det tilbys bare på to skoler i hele landet, nemlig i oslo og bodø. studiet hadde 1889 søkere i 2007, men kun 432 studenter. det er fysiske og psykiske opptakskrav, og er et krevende yrke på alle måter. jeg vil bli politi jeg.



jaja. jeg tror aldri jeg kommer så langt.

i dag har jeg sovet ut etter å ha vært VELDIG lite flink til å legge meg tidsnok hver dag denne uka. så har jeg ryddet og vasket leilighet, som vanlig. så har jeg vært på møte i betania. på veien hjem var det en dame (jente?) som kjørte på rødt lys. dumt i seg selv, men enda dummere når bilen bak deg er en politibil.

torsdag 17. april 2008

. : ikke det jeg skulle gjøre i dag : .

Jeg skal skrive oppgave i dag, men jeg får ikke til å konsentrere meg siden en minigraver står og går i naboens hage. De rike naboene skal steinlegge nesten hele hagen sin, lage et svært, robust gjerde og legge varmekabler opp hele innkjørselen. Nå synes jeg de kan bli ferdig snart. Jeg er lei av at de arbeider sju dager i uka, 14 timer om dagen, og at arbeidskarene glaner på meg hver gang jeg beveger meg ut på verandaen.

Misforstå meg rett. Jeg har hatt en kjekk dag. Jeg så "sicko" av michael moore på skolen, har laget middag fra bunnen av uten å bruke oppskrift og har laget mange fine fotoprosjekt. Siden jeg egentlig skal jobbe liksom.

Farger gjør meg glad.


Jeg er nok litt jentete. tross alt.


Leiligheten min er blitt rett så vårlig i det siste.

mandag 14. april 2008

kvardagen kjem attende.

så står ukedagene for tur igjen. jeg må vaske akvariet så de stakkars fiskene får puste, og leiligheten hadde nok ikke tatt skade av en liten oppshining den heller nei.

vel. i helga har sygnakoret vært i trondheim, og det var sannelig kjekt å møte igjen noen kjente fjes! elisabet tok turen inn til byen, og campa hos meg i natt. vi var på møte og konsert i går kveld, og på møtet i dag. etterpå vandret karen marit, elisabet og jeg litt rundt i solskinnet i trondheim, spiste litt på burger king og bare tok det med ro. vi stakk også innom et kamera obscura, et mørkt rom med en telelinse i taket, hvor lyset reflekteres og gir et perfekt bilde av verden utenfor på gulvet inne i dette rommet. kjempekult! det var også ekstra spennende for meg, siden dette viser hvordan "pinhole-fotografering" fungerer i praksis, et tema jeg satte meg en del inn i i USA. dagen ble avrundet med å komme hjem til ferdig middag (kan virkelig venne meg til den altså), og så sitte og snakke og spise hos sigrid marie, før elisabet dro hjem. etter det ble det et par runder med ligretto på resten av oss.

nå er jeg egentlig ganske sliten. paristur og masse action tar på det. MEN så kjekt. :D


lørdag 12. april 2008

en ulykke kommer sjelden alene.

Ja. da var føttene igjen godt plantet på norsk jord. Etter ymse strabaser kom jeg meg omsider til trondheim.

Dagen i går begynte klokka sju. Jeg kom meg greit på flyplassen, som jo var en bragd i seg selv. Deretter begynte dagen å bli litt mer spennende. Gaten vår var blitt dobbeltbooket, så det tok litt tid å få sjekket inn. Når alt først var klart, viste det seg derimot at flyet var forsinket. Vi kom oss på flyet rundt fem minutter etter at vi skulle ha tatt av, så forsinkelsen var ikke så ille. men. da vi nærmet oss gardermoen viste det seg at en kvinne om bord i flyet hadde blitt syk, så når vi landet ble vi møtt av ambulanse, og alle måtte vente på at ambulansepersonellet skulle få sjekket tilstanden til dama. Heldigvis var det ikke noe alvorlig. Det gikk ikke så veldig lang tid før vi kunne forlate flyet. Da ventet et par lite innholdsrike timer med venting på toget, og jeg kom meg om bord, på riktig plass og alt var greit. Helt til vi kom til dovre.

På dovre skulle vi inn på et sidespor for å slippe forbi et motgående tog. Det andre toget kom aldri. Det var tekniske problemer (som tidligere har vært et av mine yndlingsutrykk. nå er jeg ikke helt sikker lenger.) på linja, og det motgående toget sto pal midt mellom dovre og dombås. De kom seg ingen vei. Vi kom oss ingen vei. Vi ble stående så lenge at det neste toget fra Oslo til slutt tok oss igjen, og passasjerene derfra ble flyttet over til oss. Da ble det strengt talt VELDIG fullt. Fra vi stoppet halv sju gikk det rundt fire timer til vi fikk busser. NSB var litt treig med å skaffe busser, det skal være sagt, men det var ikke det eneste problemet. Det er ikke bare-bare å skaffe busser til 2-300 stykker. Etter hvert kom det kom busser nordfra, og alt så ut til å skulle ordne seg. men. det er alltid et men. det hadde seg slik at akkurat i går måtte absolutt noen krasje. midt på E6. det ble kilometervis med kø, ettersom jeg forsto. vi kom oss ingen vei. bussene kom seg ingen vei. vi var like langt. På samme tid gikk batteriet på mobilen min. Til slutt kom det busser fra hamar. de syke og svake og folk med unger dro først, men til slutt kom det en bråta med busser til oss alle sammen. Da gjensto snertne tre-fire timer før vi var i trondheim. Jeg var glad og lykkelig, så lenge det varte. En gjeng førti-femti år gamle damer syntes ventetiden ble så lang, at de kjøpte opp all alkoholen på hele toget og drakk seg drita. Jeg satt i samme vogn som dem, og tror du ikke vi endte opp på samme buss også. Jeg var nær å legge meg på kne og prise Gud da de gikk av på Oppdal. Jeg fikk låne en telefon, så da vi endelig kom oss til Trondheim litt over to om natta, beskjedne fem timer forsinket, ble jeg heldigvis hentet av Sigrid Marie og Erlend, som hadde lånt bilen til naboene nedenunder. Du verden det var godt å legge seg i går.

Så. I dag, etter en god natts søvn, er jeg takknemlig. Jeg satt trygt og varmt inne på et tog, ikke ute i kulda. En haug bussjåfører kjørte fra Hamar til Dovre, deretter helt til Trondheim og tilbake til Hamar for å kjøre oss. og det på en fredags kveld. Jeg ble hentet på stasjonen, og ble kjørt helt til døra. jeg slapp til og med bære bagasjen.

onsdag 9. april 2008

øppdejt.

I dag har jeg tatt det med ro. Jeg fikk postet de siste postkortene, handlet det siste jeg skulle og farga håret, samme farge som før.

I går hadde jeg en relativt travel og innholdsrik dag. Jeg begynte med å ta metroen alene for første gang. *skummelt* det gikk nå greit. desorientert som jeg er fikk jeg ikke med meg at jeg sto 200 meter fra eiffeltårnet, og endte opp med å gå i helt feil retning, og virret rundt i en halv time. Etter som jeg husket at jeg hadde tatt med meg et kart, fikk jeg sett tårnet, men dristet meg ikke til å ta turen opp. Jeg orket heller ikke stå i kø på timesvis liksom, og for min del er det ikke verdt å bruke masse penger på noe jeg overhodet ikke har lyst til. Jeg tuslet litt rundt i området rundt tårnet, ble spurt om å ta bilde av haugevis med folk, og spurte selv noen om å ta bilde av meg. Jeg ble praktisk talt løpt over av noen soldater med AG3 maskingevær, jeg antar de sikret området i etterkant av demonstrasjonene som hadde vært der dagen i forveien. Det var en del rabalder i forbindelse med etappen gjennom Paris med den olympiske ilden. Velvel. Virkelig et mektig bygg, og en nydelig park som omga det. Våren har ført til knopper på trærne over hele byen, og flust med blomster og eksotiske tresorter som trives utmerket.

Etter eiffeltårnet sto triumfbuen for tur. Den mellomste av de tre buene i Paris ligger midt i en gedigen rundkjøring, og 12 godt traffikerte veier møtes her. For å komme seg ut til buen må man bruke en av de to undergangene (hvis man ikke har et sterkt behov for å få sine respektive kroppsdeler fordelt utover en fransk boulevard.). Siden jeg ikke klarte å få øye på den undergangen som lå 12 meter unna meg, krysset jeg seks av veiene og brukte den andre. :D Det var jo en fin tur da. Vel fremme nøt jeg synet av det mektige bygget. Etter å ha troklet meg gjennom en hel tysk skoleklasse vel og merke. Denne gangen investerte jeg i en billett, og gikk til topps. Etter 284 trappetrinn i en evigsnurrende vindeltrapp var jeg en smule svimmel, men på toppen gikk det overraskende greit. FOR en utsikt sier jeg bare. Jeg tok hundreogørten bilder før jeg sjanglet ned alle de 284 trappetrinnene igjen.

Tradisjonen tro når jeg oppsøker en storby, besøkte jeg Hard Rock Cafe, og kjøpte ei T-skjorte. Nå er jeg oppe i 3, jeg glemte å kjøpe i New York. Uansett. God mat, og god service, som alltid. Og do. Det er det ikke flust av i denne byen. Etter kafébesøket dro jeg til shoppingsenteret les halles, en forvirrende opplevelse. Det meste av senteret ligger under jordens overflate, og er litt snirklete. Det var uansett godt å endelig være tilbake i lille, koselige Massy, forstaden Inge og Marie holder til i.

Altså. I løpet av gårsdagen foretok jeg en grundig antropologisk studie. Jeg observerte all slags folk, og snakket med både dansker, franskmenn og en kar fra new zealand. jeg spesialiserte meg i å kartlegge franskmenns engelskkompetanse. min interesse for dette feltet var den eneste grunnen til at jeg spurte ganske nøyaktig 15 stykker om veien. det at jeg hadde rotet meg bort eller ikke visste hvor jeg var hadde INGENTING med saken å gjøre. velvel. Frasen "Pardon. Parlez vous Anglais?" ble godt innøvd etterhvert. Jeg fikk også perfeksjonert det lille jeg kunne av tegnspråk.

søndag 6. april 2008

I dag

Om jeg ikke var gåen etter bydagen i går, er jeg det iallefall i dag! Jeg hadde tenkt meg innover igjen i morgen, men er litt usikker på om jeg i det hele tatt orker. Jeg får ta det som det kommer.

Vi begynte med å gå på gudstjeneste i kirka som hører til skolen hvor Inge og Marie studerer språk. Det gikk jo selvfølgelig på fransk, så jeg fikk ikke med meg hovedpoenget i prekenen, men det gikk litt bedre da jeg fikk lest dagens tekst på norsk.

I ettermiddag tok vi turen inn til sentrum, og jeg kan ikke beskrive hvor fint det var! Det ene praktfulle bygget etter det andre preger elvebredden langs Seinen, elva som bukter seg tvers igjennom Paris. Vi gikk over til den lille øya hvor Notre Dame ligger, men gikk ikke inn. Jeg får se om det blir en annen dag. Deretter gikk vi til Louvre, et fantastisk museum i hjertet av Paris. Siden det er den første søndagen i måneden kom vi inn gratis. Jeg må innrømme at min eneste aspirasjon for dagen var å se Mona Lisa. Det gjorde jeg da også, og det var litt rart å stå å se på det verdenskjente maleriet. Det var også mildt sagt fullt av folk der. :D Etter å ha gjort unna den obligatoriske turen inn til Leonardo DaVincis kunstverk, så vi oss litt mer om. Vi så blant andre den berømte statuen Aphrodite, og noen aldeles enorme malerier. De ville uten problemer dekt langveggen på huset vårt hjemme, og det sier mer om maleriet enn huset, for å la det være sagt! Vi kunne også beskue utgravingen av det originale Louvre, en middelaldersk borg, som nå ligger under dagens bygg. Ettersom det nærmet seg stengetid avsluttet vi våre høykulturelle aktiviteter. Da vi kom ut fikk jeg sett den minste av de tre triumfbuene i Paris, samt den karakteristiske glasspyramiden som danner taket over foajeen i Museum de Louvre. Simpelthen et nydelig område. Jeg må si jeg har forelsket meg helt i all den fantastiske arkitekturen i Paris.

lørdag 5. april 2008

Aujourd'hui

Bare for å slå det fast, én gang for alle: franskmennene KAN mat. Brødet her nede er goodt, og jeg har spist mye av det, i tillegg til franske pannekaker; crêpes og croissanter. I dag har jeg også kjøpt den dyreste sjokoladen jeg noen gang kommer til å sette tenna i, og den var også kjempegod. Jeg har den fantstiske teorien om at Norwegian sjekker vekta på bagasjen din, så der kan du ikke ha noe særlig overvekt, men JEG derimot, jeg kan veie så mye jeg bare vil. :D Så da er det bare å trøkke innpå.

I går tuslet jeg litt rundt i nabolaget, og var innom det lokale kjøpesenteret. Utpå ettermiddagen kjørte Inge, Marie og jeg til et (en SMULE) større senter litt lenger unna. Jeg kjøpte meg et par ting, men vi kom ikke lenger enn et par butikker før det stengte. Kanskje like så greit, med tanke på lommeboka. Vi handlet også dagligvarer på et hypermarked på det samme senteret. Det var e-n-o-r-m-t. Trondheim blir liksom knapt en forstad en gang liksom.

Inge og Marie kom på at vi skulle en tur til Montmartre i dag, en bydel litt nordover i Paris. Jeg kan til opplysning fortelle at dette er samme bydel som man kan se i filmen den fabelaktige Amélie fra Montmartre. Jeg var kjempegira på det, da slapp jeg jo å reise inn til paris alene første gangen også. Vi reiste via Gare du Nord, en ENORM togstasjon. For meg var jo det rent så spennende i seg selv å besøke denne stasjonen, siden deler av filmen The Bourne Ultimatum ble spilt inn her, som betyr at Matt Damon har slitt gulvene på akkurat denne stasjonen. :D Som dagens egentlige attraksjon, besøkte vi La basilisque du Sacré Coeur, en gammel, katolsk kirke, eller basiliska. Et nydelig bygg, med fantastisk utsikt over byen. Utsikten innebar trapper. MASSE trapper. Jeg bare nevner at vi hadde med barnevogn. :D Inge og Marie fikk trent litt, for å si det sånn. Været ble litt surt etterhvert, så vi kom oss innendørs og fikk spist litt, og jeg fikk prøvd den typisk franske crème brûlée til dessert. Mektige greier, men riktig så godt. Etter maten stakk vi bort for å se Moulin Rouge, et teater som var settingen for filmen med samme navn. Strøket det lå i var... heller tvilsomt. :D Menmen. Været til tross, er jeg fornøyd med dagen i dag. Jeg synes det er så spennende å se alt jeg har sett på film og hørt om. Fransken sliter jeg litt med, men det å ha norsk, engelsk og tysk i bagasjen fra før gjør en del ting litt lettere å forstå. Det er litt kult da, å prøve seg litt fram, og folk er som oftest veldig hyggelige og imøtekomne når jeg på stikkordsform prøver å gjøre meg forstått på fransk. :D Så lenge jeg er tilbakeholden med den overdrevent amerikanske aksenten så. :D "Parleij voo fransej" er ingen slager akkurat.

onsdag 2. april 2008

today.

dagen i dag har vært rolig, siden inge og marie har fri på onsdager. håkon har fått vaksiner og helsesjekk, i tillegg har jeg prøvd å snakke fransk med en liten fransk gutt, tre år kanskje, uten særlig hell. jeg fikk heldigvis kommunisert til mora at jeg ikke kunne på fransk da, på fransk. :D jeg har også gjort skikkelig innhogg i en pariserloff vi kjøpte til lunsj i dag. *nam*

I kveld var det engelske venneparet til Inge og Marie, Claire og John, på middag. De lagde ordentlig curry, yum! Jeg tenker og snakker britisk enda. gurimalla, hvor mye jeg legger om aksenten når jeg snakker med "britons, you see." Det er det samme med svensker, jeg legger om til svensk når det skulle være. Uansett var det deilig å møte noen flere som ikke snakket fransk, og så herlig med briter! Britons really are my cup of tea. :D

tirsdag 1. april 2008

Ingrid est a Paris.

Jeg har nå oppdatert statusen min på facebook og msn, slik at det ikke skal være noen tvil om hvor i verden jeg befinner meg. De neste ti dagene skal jeg være i Massy, en forstad til Paris. Jeg er på besøk hos min bror Inge, hans bedre halvdel Marie og Håkon, tantebarnet mitt. Sistnevnte har måttet finne seg i å bli løftet og kastet litt på, og blir gransket nøye. Det er jo så lenge siden sist, må vite! Turen gikk knirkefritt, bortsett fra en liten episode på gardermoen hvor jeg trodde jeg hadde mista flyet mitt. Jeg satt på gardermoen og leste pondus (jubileumsnummer på 100 sider. fantastisk.), og var helt i min egen verden, da gaten plutselig hadde skifta uten at jeg hadde fått det med meg. Etter å ha løpt ned en stakkars ansatt, og fått ringt norwegian og sjekka hva som hadde skjedd, kunne jeg trygt bekrefte at gaten var byttet, og at jeg ikke hadde klart å miste flyet. *puh* Takk og lov for dekning på mobilen, slik at jeg kom meg helt fram, og fikk møtt Inge på togstasjonen i Antony, og kom med toget derfra til Massy.

Foreløpig kan jeg slå fast at franskmenn er veldig glad i store rundkjøringer og veldig geometriske parker, etter hva jeg kunne se fra flyet, i tillegg til at jeg kunne skimte eiffeltårnet i det fjerne. Jeg har også vært på en enorm dagligvareforretning, veldig lik WalMart. Ellers har jeg planer om å spise mest mulig mens jeg er her. Bakervarer og lokale rariteter blir spennende.

Velvel, jeg kommer sterkere tilbake med bilder og info etter hvert. Det er kjekt, og veldig utfordrende å komme til et land hvor jeg ikke skjønner noe som blir sagt rundt meg, og ikke klarer å gjøre meg selv forstått. Jeg har allerede begynt intensiv læring av fransk, slik at jeg iallefall kan noen få høflighetsfraser. Godt var det iallefall å møte brodern og familien igjen!