onsdag 28. januar 2009

min verste uvane.

ja. jeg er et ganske sjarmerende vesen, men jeg har mine feil. tro det eller ei. jeg tror noe av det som ville iritert meg mest ved meg selv hvis jeg var vennen min, er at jeg snakker ustanselig. særlig når folk leser. moren min har utviklet en finurlig mekanisme som filtrerer ut hva som er fornuftig, og ufornuftig, samt når jeg stiller et spørsmål. da kan hun spole tilbake, og svare på et spørsmål jeg har stilt, selv om hun ikke hørte etter i utgangspunktet. ganske imponerende, synes jeg.

jeg lurer på om jeg burde slutte å påpeke mine egne feil. særlig min mor ymter frampå at ikke alle blogginnleggene mine virker like intelligente alltid. jeg har funnet ut at lesermassen min er betydelig mer variert enn først antatt. venner, bekjente, nesten-bekjente fra den leiren den gangen, foreldre, søsken, naboer, bekjente av foreldre, venners foreldre, tilfeldige besøkende og et merkelig stort antall polakker er blant dem som har forvillet seg inn på siden min. ikke for det. det er kjekt med mange lesere. men da er det bare litt dumt å fremstille seg selv som et brød, mener jeg.

ellers. jeg har oppdaget at den mesopotamske litteraturen, om man kan kalle leirtavler fra 2000 f.kr. for litteratur, har særdeles mange fellestrekk med de gammeltestamentlige fremstillingene. dette bygger under Bibelens troverdighet som et historisk verk, i mine øyne. religionsvitenskap kan være ganske komplekst. det føles faktisk ut som hodet mitt veier mer nå enn før i dag.

ny poll i dag. litt meningsløs, men jeg ble plutselig nysgjerrig.

og, ja. norvegia til 50 kroner på coop mega. løp og kjøp..!

1 kommentar:

  1. utrolig bra forklart det om mor altså..for det er jo akkurat sånn det er!
    ..og jeg burde vite det, for jeg har stilt tusenvis av dumme spørsmål imens hun har prøvd å lese..heh.

    SvarSlett