lørdag 27. februar 2010

the cow whisperer.

IMG_4843

jeg fant et par gamle skisko på loftet, og sannelig var det ikke et par ski som passet også.

IMG_4868

helt ferske kalver. *ntåååh*

IMG_4839

keyboard er den store hiten. gjerne den ferdig innspilte demoen fra åttitallet. nøkkelen er høy lyd, og å aldri slutte. serveres med nye dansemooves.

dessuten er rumpe-give me five populært.

IMG_4869

noen øver seg på å skrive. rett så hyggelig velkomst på kjøkkendøra. :)

IMG_4982

oda og pål kom i går kveld. i dag tok vi en tur til brekka, eller “brækkå” som det heter på fint, og rente oss litt. jeg falt ikke. jeih.

IMG_4914

det går i vei en del mat når flere av søsknene og barnebarna er hjemme samtidig.

IMG_5019

idun ble med bestemor og bestefar for å hente storesøster i dag. før de dro ble det tid til litt leking. jeg er utslitt. kondisen har vært bedre, jeg skal innrømme det.

IMG_4929

IMG_4936

IMG_4943

far slapp ut noen kviger og okser i dag for å lufte seg litt. *kaos* festlig å se på. jeg er så bonde. and I’m LOVIN’ it.

IMG_4884 – montasje

jeg har jo kjøpt meg ny data – nevnte jeg det? *le* vel, jeg oppdaga en finfin ny funksjon i windows live fotogalleri, nemlig muligheten til å lage gode panoramabilder. så, her er bilder jeg tok da jeg gikk en liten kveldstur i går. this is where I come from – Solbakken.

det er så fint å være hjemme – og kunne gå på ski hvor som helst, og uansett hvilken retning jeg går er det helt urørt puddersnø. hjemme blir til og med OL ganske gøy. jeg kan gå rundt i stillongs hele dagen. jeg kan hente posten i stillongs, til og med.

jeg tror mitt nye motto er “blogg alt – alltid.” eller kanskje ikke. men det kan iallefall virke sånn av og til.

torsdag 25. februar 2010

liksom-vinterferie.

IMG_4764 IMG_4760

 

 

 

 

 

 

 

 

her i forrige uke fikk omsider merethe og kristoffer premien sin etterå ha vunnet gløs-adventskalenderen. kristoffer slo jo like godt til og vant begge kalendrene, så vi får se på saken. uansett. jeg laget tante tones kyllinggryte med hvitløksmarinert kyllingfilet, rød pesto, matfløte, løk og paprika. nais. til dessert ble det oreokake – i porsjonsform.

IMG_4795

sigrid marie kom på besøk for å ta permanent. jeg holdt meg laaangt unna. jeg tok permanent som liten – og endte opp med afro, eller noe ikke langt ifra.

IMG_4799

i dag dro jeg hjem en tur. hurtigbåten, bølger, sjølufta, sola, fjellet, fergeturen. jeg sier det samme hver gang jeg er hjemme – i know. men det gir sjelefred. og er det noe jeg aldri får nok av, er det sjelefred.

IMG_4806

IMG_4805

 

 

 

 

 

 

 

IMG_4818

disse to er på vinterferie hos bestemor og bestefar på tustna. synnøve og einar er blitt noen racere på ski. jeg er ikke fullt så god. mer amøbeaktig, faktisk. men, da er det godt å ha en god heiagjeng på sidelinja.

 image201002250013 image201002250042

 

 

 

 

image201002250048image201002250052 

 

 

 

image201002250055

image201002250054

 

 

 

 

 

vi er seriøse. og jeg er ijaffal ikke kilen.

IMG_4826

spå er den store tingen om dagen.

IMG_4829

hjemme = god mat.

jeg tenkte å ha litt datafri i helga – så derfor er jeg pålogget enda en gang i dag. avhengig? nehei.

tirsdag 23. februar 2010

a few, little words.

let go of what you think you know, and let's not know together.

dagens musikk: angus & julia stone. john mayer.

i dag har jeg vært på skolen. vært trøtt, men våken. vært sammen med frøydi, som jeg er glad i. hørt på ny musikk. jeg har begynt å skrive en oppgave som skal inn neste uke, derav den litt underlige introen.

i går var jeg på besøk hos sigrid marie. jeg fikk endelig sett så som i himmelen. en deilig film som er akkurat passe rar. det fine med en slik film er at man kan la være å leve sitt eget liv. bare for en liten stund.

på lørdag var vigdis og joachim på besøk. vi så a walk to remember. jeg gråt ikke. faktisk.

fredag 19. februar 2010

nytt utseende.

jeg liker å fikse på ting. nå om dagen fikser jeg på bloggen.

jeg tar forandringene litt etter litt, og så får vi se hvordan det blir til slutt. takket være christine har jeg iallefall fått litt starthjelp.

Picture 288Picture 299

Picture 286

take it away.

jeg har gått og smånynnet på en sang for meg selv i et par dager, men har ikke klart å komme på hele sangen, tittelen eller hvem som synger. jeg visste at introen var ganske så lik "calleth you, cometh I" av the Ark. i tillegg husket jeg ett og annet ord, men ikke nok til å få til et godt nok sangtekst- eller googlesøk. jo lengre jeg har gått og grunnet over dette, jo nærmere galskapen har jeg kommet. da jeg endelig knekte koden var derfor lettelsen relativt enorm. den skyldige er "take me out" av franz ferdinand.

i knooow i won't be leaving heeere. i knoow i won't be leaving here. with youu.

ellers kan jeg meddele at html-koder er en uting - iallefall når jeg ikke får til det jeg vil.
det stedet i leiligheten med best internettdekning er oppå stekeovnen. greit å vite.

torsdag 18. februar 2010

i det siste - i bilder.

jeg har jo data - så jeg kan laste opp bilder til bloggen igjen. da er det bare det at det egentlig ikke har skjedd så mye. men. en oppdatering blir det likevel.

ellen har klipt jacob - han ble jo rett så kjekk.

her i huset tar man i bruk ukonvensjonelle metoder. her støvsuging av hår.

jacob finner på så mangt når han er på besøk. det er blitt ganske vanlig å finne en av hans kreasjoner på badet.

ellen har eksperimentert. ja - hår kan stå rett opp hvis man bare styler det nok.

jeg begynner å ane en trend blant våre besøkende...

...

ikke for det - de fastboende i strindvegen sliter sofaene nok de også.

jeg var på ikea i dag.

jeg har hengt med søskenbarnet mitt.

vi har spilt kort.

jeg har sett lur ut - som vanlig.

onsdag 17. februar 2010

du grønne, glitrende tre god dag.

det spiller ingen rolle hvor varmt det er.
hvilken måned det er.
om fuglene er kommet tilbake.
om trærne fortsatt ikke viser tegn til liv.
VÅREN er nemlig en sinnsstemning.

tirsdag 16. februar 2010

asus UL30.

jeg har fått ny data.
tastaturet er deilig. dataen er fiiiin. webkameraet har blitz. dataen lager nesten ingen lyd. batteritiden er laaang. ting skjer faktisk raskt. jeg kan laste ned ting. jeg kan redigere, legge inn og publisere bilder igjen.
jeg har lastet ned nye nettlesere, lagt inn bilderedigeringsprogram og spotify.
jeg holder på å venne meg til touchpaden - jeg får se om det går eller om jeg skal fikse på noen ting.
jeg må venne meg til windows 7.
uansett - jeg har en data som virker.
jeg er glad.


lørdag 13. februar 2010

I'm a sucker for happy.

jeg har bestilt data. dataen er ikke kommet enda. jeg holder på å gå fra forstanden. hittil i dag har jeg sjekket pakkesporinga fire ganger, og jeg har ikke vært våken SÅ lenge. pakken er sist registrert i oslo. det betyr at det er leeenge før jeg får den enda. i trondheim er det nemlig slik at selv om pakken er kommet til byen, må den godgjøre seg litt på den beryktede terminalen på sluppen før den endelig når frem til mottakeren. jeg vil ha dataen min nå jeg.

av en eller annen mystifistisk grunn valgte jeg å overvære begynnelsen av åpningsshowet i OL i natt. i det øyeblikket seremonien begynte tenkte jeg for meg selv at det ikke var verdt holde seg våken for. OL. sport. ski. jeg lurer på om det går an å være allergisk mot å gå på ski. eller å ha skifobi. isåfall har jeg det.

blogg ja. jeg hadde liksom en plan om å skrive hva jeg gjør og hvordan jeg har det på bloggen. jah. jeg har faktisk begynt å lese litt pensum i det siste - det føles deilig. jeg har også lovet meg selv å bli litt sunnere, så jeg har begynt å gå tur igjen, trener litt og legger om kostholdet. jeg er ikke akurat noen sunnhetsfrik - det bærer forbruket mitt av melange og matfløte preg av. men. ellers har jeg det bedre enn på lenge. småfuglene har begynt å synge igjen, og hodet mitt er fullt av positive vårtanker.

i dag giftet maria og erlend seg.

i morgen er det valentins-mors-fastelavns-søndag. jeg skal bake boller. valentindagen synes jeg er teit. vi trenger ikke importere ALLE amerikanske høytider, merkedager og komersielle påfunn. morsdagen derimot - det er en bra ting.

okei. mens jeg skrev dette innlegget sjekket jeg pakkesporinga to ganger til. jeg vil ha dataen min nåå.

onsdag 10. februar 2010

hverdag.

jeg har ikke så mye å skrive om. erlend sa at det aldri hadde hindret meg før. så jeg blogger likevel.

vaskemaskina som går.
brødskive.
ta oppvasken.
lage middag.
se tv.
lese pensum.
forelesning.
hverdagslyder.
hverdagssysler.
jeg liker hverdager.

og slik går no dagan.

tirsdag 9. februar 2010

bodycount.

jeg har bestilt meg ny pc. jeg er beyond blakk. velvel.
tenk det. om ikke lenge har jeg egen data igjen. med spotify. og word (eller strengt talt OpenOffice). og mulighet for å legge inn bilder(og blogge dem til og med). og photoshop. og picasa. og msn. og iTunes. *drømme*
i kveld gikk jeg tur igjen. herlig, herlig. det er blitt litt mildere i trondheim. deilig. men, det er umulig å gå noe sted, siden temperaturene har svinget så mye og trondheim kommune tydeligvis er glad i å salte over alt.
jeg kom meg på skolen til åtte i morges, og dro hjem for å sove litt før den neste forelesninga klokka to. jeg forsov meg. til ei forelesning klokka to. jadda. jeg rakk den andre timen, i det minste.
jeg fikk mitt første nummer av Time magazine i dag.
vi har en tendens til å ha middagsgjester ganske ofte. trivelig. i dag var det erlend og joachim som var innom.

søndag 7. februar 2010

helga.

i går var jeg i betania.
etter møtet dro en gjeng dro på sesam, og deretter hjem til oss. noen var veldig, veldig overtrøtte, mens andre var sultne. på besøk var både joakim og joachim. forvirrende.
i dag var ellen, jacob og jeg på vineyard. veldig koselig, en matnyttig tale og en varm velkomst. etter møtet fikk vi endelig besøkt petters pizza også. vi bor like ved, men det har tatt ett og et halvt år å komme oss dit.

fredag 5. februar 2010

midtøsten.

jeg fordøyer fortsatt inntrykk etter turen til israel og vestbredden. særlig aktuell har midtøstenpolitikken blitt etter at inger lise hansen har uttalt seg om både det ene og det andre til aftenposten. enig er jeg ikke i alt, men er det noe jeg har lært etter å ha blitt mer aktiv i krfu - så er det at ingen er redd for en god diskusjon. så lenge saklighetsnivået er høyt, kan man diskutere til man blir grønn i ansiktet. ordet splittelse holder jeg meg unna. media har en egen evne til å overdramatisere, og er det noe som selger, så er det sinte kristendemokrater. med en gang vi er uenige om noe spørres det om hvor nestekjærligheten er blitt av.

velvel. midtøsten er et kapittel for seg selv. man finner komplekse forhold som går så langt bak i tid at ingen helt klarer å definere hvordan konflikter oppstod lenger. israel og vestbredden, som vi besøkte, er preget av store forskjeller, misforståelser og urettferdig behandling - fra begge sider. politisk har israel tråkket over et par grenser. den beryktede veggen, eller sikkerhetsgjerdet, mellom israel og vestbredden har skapt tumulter. på den ene siden må israel få lov til å forsvare seg. konstruksjonen av en slik sikkerhetsbarriere har ført til bedrede levekår for mange israelere som slipper å forholde seg til kriminalitet utført av palestinere. på den andre siden er veggen omtrent tre ganger så lang som den behøver å være, israel kontrollerer palestinas vanntilførsel, og checkpoints gjør hverdagen vanskelig for mange. håndhevingen av sikkerhetstiltak er gjort unødvendig tiltaksfulle og brutale fra israels side, og det er tydelig at uforutsigbarhet og usikkerhet blir brukt som virkemiddel.

såkalte settlere, eller nybyggere, slår seg ned i det som senere vil måtte bli en del av en palestinsk stat. de færreste av disse er ideologiske settlere, men velger å bygge her på grunn av at det er økonomisk lønnsomt. disse bosetningene ligger ofte i spente områder, eller fører til økt spenning mellom jødiske innflyttere og den palestinske befolkningen som allerede holder til i området og bosetningene trenger beskyttelse fra nye gjerder og politistyrker. byggingen fører til en unødvendig stor belastning på forholdet mellom israel og palestina. israel kunne med fordel gjort det mindre attraktivt å flytte til disse områdene, et ikke for komplisert grep som vil forenkle prosessen betydelig.

israel er i en vanskelig overgangsfase mellom å forsøke å leve som ett folk, og å opprette en egen palestinsk stat, slik flertallet av det politiske israel er enig i at må gjøres. palestina blir ofte omtalt som et okkupert område. områdene har vært under israelsk styre siden 1967, da jordan, egypt og syria gikk til angrep på israel, som vant og dermed fikk herredømme over de i dag omstridte landområdene. den israelske staten er pliktig å sørge for innbyggerne her. hvorvidt de gjør dette i tilstrekkelig grad skal jeg ikke uttale meg om - det er ikke mulig å evaluere uten å sette seg inn i den økonomiske og politiske situasjonen i større grad. det jeg kan si, er at det blir framstilt med den største selvfølgelighet at israel skal gi fra seg disse landområdene, som de har vunnet i en krig de ikke selv tok initiativet til. i den midtøstske (et flott ord. jeg vedkjenner det.) kulturen er ettergivenhet et tegn på svakhet. i seg selv er ikke dette av monumental betydning i denne sammenhengen, men likevel viktig å ta med seg for en vestlig iakttaker. israel er en demokratisk øy i et hav av fiendtligsinnede totalitære regimer, som nødvendigvis vil ha en innvirkning på politikken deres.

på gaza-stripen trekker hamas inn ikke-politiske aktører til å gjøre grovarbeidet for seg, slik at administrasjonen ikke kan klandres for angrep som blir utført. da krfu besøkte israel var vi innom sderot, like ved gaza. vi fikk saken kun fra en side, men det er tydelig at hamas ikke har rent mel i posen. smugling av våpen via underjordiske tuneller og utskyting av missiler midt inne blandt lokalbefolkningen er stikkord som understreker dette.

vel tilbake i norge får jeg se midtøsten fra et hovedsaklig vestlig perspektiv i historie- og politikkfagene jeg tar dette semesteret. man blir tvunget til å oppsøke andre kilder - som nesten alle er særdeles partiske og propagandapreget. midtøsten fungerer ikke slik vi i vesten ofte tror og forventer. åpenhet og mannen i gatas rett til å uttale seg er ingen selvfølgelighet. samtidig skal vi ikke glorifisere vesten og informasjonsflyten her. det er et faktum - og et trist et sådan - at den vanlige nordmannen i stor grad forholder seg til det som presenteres i VG andre medium uten god nok kvalitets- og saklighetskontroll.

det er nå det jeg tenker iallefall.

onsdag 3. februar 2010

iranske tepper.

*elsk*

nei. jeg elsker ikke iranske tepper.

jeg elsker forelesere som er akkurat passe politisk ukorrekte. i dag uttalte historieforeleseren min seg om iransk eksport- og utenrikspolitikk, eller mangel på sådan. han lurte på når noen noensinne hadde kjøpt noe som var produsert i iran. en eller annen kommenterte at man jo kunne få kjøpt iranske tepper. her repliserte vår venn foreleseren at "har du en sau og et kvinnfolk får du et teppe." jeg lo. høyt.

jeg er blitt glad i historie. jeg kommer ikke til å like å ha eksamen i det, og interessen begrenser seg til enkelte områder, men likevel. historie er gøy.

jeg hadde sånn akkurat passe god til til bussen i dag. bussjåføren var kjempetrivelig. jeg smilte for meg selv hele bussturen jeg. så da kan rushtrafikk og snø og kulde bare gjøre som de vil. for jeg er glad likevel.

jeg har nevnt at det snart er vår, sant? det er vår i hjertet mitt. og hele kroppen kribler. det er helt sært.

tirsdag 2. februar 2010

Bilder fra Israel

Jeg foran en jødisk bosetning utenfor Betlehem.

Politimenn passet på idet president Mahmoud Abbas kjørte forbi.

Navnenes hall inne i holocaustmuseet Yad Vashem.

Yad Vashem

Den berømte veggen mellom vestbredden og Israel.

Lærevillige krfuere på tur.

Vestmuren, eller klagemuren, med seksjonen for menn til venstre og kvinnesekjsonen til høyre.

MAT. Kosher, selvfølgelig.

Briefing i utenriksdepartementet.

Utenriksdepartementet.

Knesset.

Hele gjengen samlet på en lekeplass i Sderot, ved Gaza. Lekeplassen er bygd med tanke på å tåle bombenedslag.

Et hus skadet av rakettangrep i Sderot. Like over gata var vi på besøk hos en lokal dame og fikk se hvordan et Israelsk hjem kan se ut. Trivelig!

Kjell Ingolf og Silvan Shalom.

På den norske ambassaden fikk vi en litt mer generell innføring fra et norsk perspektiv.

Tel Aviv og middelhavet.

Meg på Oljeberget, foran gamlebyen og tempelhøyden i Jerusalem.

Klippemoskeen på tempelhøyden.

Våpen forbudt på den norske ambassaden.

Jeg ligger og plasker i Dødehavet.

Gjørme er godt for kropp og sjel - men lukter gjør det. Ei uke etter at vi kom tilbake til Norge satt eimen fortsatt i huden.

Vi var på spa ved dødehavet. De karakteristiske fjellene strekker seg hele veien langs sjøen. Ikke langt fra spaet lå Masada nasjonalpark, hvor Jødene holdt stand mot romerne oppe på et fjellplatå.

Nomader har campet langs veien.

Ellen vet å slå ihjel tid mens vi venter på flyplassen.

Vi prøver å finne frem i Zürich, men roter hverandre bort litt etter hvert - og ender opp med å sightsee-e(jada, det er et ord.) ved å ta trikken rundt om kring.

Og ja - det er en del bilder av meg. Har jeg først vært ute og reist må det jo bevises.