tirsdag 30. november 2010

religionsvitere.

lykketil

jeg har hjemmeeksamen i vestlig samtidsreligion denne og neste uke. foreleseren vår la ut et lite notat for å berolige oss og klargjøre oppgaveteksten, kjent som “trøsterunden”. helt til slutt hadde han inkludert en liten lykkeønskning – og dette bildet.

you’ve got to love asbjørn dyrendal.

hverdagen i eksamenstida.

November 201028

en fryktelig kald søndagstur ble det nede i midtbyen. jeg klarte å ta fem bilder før fingrene mine var gjennomfrosne og vottene måtte på igjen. her en dag spiste jeg kjeks og drakk varm chili på dromedar. hverdagsluksus.

November 201029

jeg fikk en nydelig rose på torsdag. den overlevde så vidt turen hjem, godt innpakket i sjalet mitt. strindveien er pyntet opp med en ny-gammel klokke. og så blir det litt eksamenslesing da. det er liksom ikke til å komme fra.

smil.

på søndag gikk jeg ned til betania. det var veldig, veldig kaldt.

der jeg gikk og nøt de få solstrålene som tittet frem over et hustak, begravde jeg meg i jakken og sjalet for å holde meg så varm som mulig.

mot meg kom en gutt. ansiktet stakk så vidt opp fra den enorme boblejakka.
jeg liker å smile til fremmede mennesker. spesielt på søndag formiddag. på onsdager og fredager også. men særlig på søndager.
så. jeg smilte litt forsiktig til ham. han gav meg et bredt smil tilbake. han hadde det fineste smilet jeg har sett.
jeg kjenner jeg er litt varm enda.

mandag 29. november 2010

en overdose jul.

November 201027November 201026

det er jul i den aukan-smeneske heimen.

jeg kom meg i betania på søndagsmøtet, og da jeg satt der fikk jeg høre at det var første søndag i advent. jaså, er det det, tenkte jeg for meg selv. det hadde gått meg hus forbi.

på søndag formiddag var leiligheten ganske bomba. jeg måtte ordne litt. for en ingrid med kaos på innsiden er det ofte ganske ulurt at det er kaos på utsiden også. det bruker å resultere i et sammenbrudd i en eller annen form. så. nå er leiligheten resnket for edderkoppspinn og hybelkaniner. jeg liker at det ser fint ut hjemme til helga, og til advent bruker jeg å pynte med puter og tepper og engler og jesusbarn og lys og alt annet julete. what can I say? jeg er et jule-menneske.

i dag kom høgtun-jentene guro og miriam på besøk også. åå, så koselig. jeg laget mat og lekte ordentlig skikkelig husmor sånn på ordentlig. jeg hadde blondeforkle liksom. nå er magen full og kontoen tom. på en måte føler jeg meg rik når jeg kan fylle huset med mat og venner, selv når jeg ikke har noen penger.

IMG_2017 IMG_2018 IMG_2019

 

 

 

 

 

 

 

fiiiiine jentene. jeg kunne skrevet mange i-er til.

IMG_2014

ellers kan jeg meddele at den første julebrusen er innkjøpt, og  at jeg nå bare venter bare på at det skal bli første desember. da blir det julebrus, julemarsipan og mandariner (som egentlig er clementiner, men jeg har bestemt at det heter mandariner likevel. jeg skylder på at det er et dialekt-ord.) for ALLE penga jeg ikke har.

åååh. jeg er så sprudlende glad helt plutselig. jeg tror det er bedre kjent som overtrøtt. og høy på sukker. og generelt ute av balanse. vet dere? å være mentalt ustabil er fryktelig undervurdert. det gir tilværelsen en helt ny, spennende og fargerik dimensjon.

lørdag 27. november 2010

ny rekord.

jeg har tilbragt ett og et halvt av de siste to døgnene i senga. jeg våknet ikke før i femtida i morges, og følte meg omsider sånn noen lunde uthvilt.

uansett hvor mange fine ord man bruker, uansett hvor flott man pakker det inn, så er det faktisk ingenting som er det minste kult med å spy.

etter å ha blitt syk to av tre ganger jeg har jobbet på barnehagen lurer jeg på om immunforsvaret mitt prøver å si meg noe.

nå burde jeg kanskje ta en dusj. jeg lukter som om jeg har vært på en tre uker lang ekspedisjon eller noe.

tirsdag 23. november 2010

en sånn oj-det-var-visst-en-stund-siden-bloggpost

den siste tida har jeg ikke akkurat fortalt så mye om hva som skjer. så, her er et mer eller mindre tilfeldig utvalg av hva som har skjedd den siste tiden.

håret mitt begynner å normalisere seg litt, og bra er det. i dag kunne jeg til og med ha panneluggen nede.

jeg har brukt enorme summer – etter min målestokk iallefall, på netthandel. julegaver, scrapbookingutstyr og både det ene og det andre er på vei i posten fra både england, sunnmøre, USA og hong kong. jodda. paypal og VISA-kort er farlige greier.

det er jo strengt talt ikke en nyhet om meg, men det er så kjekt at jeg nevner det likevel. elisabet har fått seg kjæreste. hihi.

jeg har gjort skolearbeid. jeg vet. sjokkerende.

jeg har laget fiskegrateng fra bunnen av forrige uke. (huusmoor.) gjett om det var deilig å kunne spise restemat i dag i stedet for å måtte lage middag. å være leirleder tar på.

det har gått med mengder av mandariner den siste uka. jeg får ikke lov til å spise julemarsipan eller drikke julebrus før 1. desember, men mandariner kan jeg spise masse av. det er så goodt.

jeg har kikket på bunadsbilder. noen har undertøyskataloger, noen går til husfliden.

November 201021

jeg har hilst på pusen til anne marte, søstra til sigrid marie. jeg fikk middag også. og dessert. det kan jeg like.

November 201023

å være leder på leir innebærer å kle seg ut, pynte engler med glitter og lim, være med på bibeltime, leke i snøen og dumme seg ut. gøy.

November 201022tur i trondheim sentrum sammen med sigrid marie, ellen og anders en søndag kveld. jeg fikk så voldsomt lyst til å spise kake på egon, og de andre måtte ned i byen for å rydde på kontoret. vi slo både en og to og tre fluer i en smekk. nydelig vinterstemning.

mandag 22. november 2010

små barn, store gleder.

her en dag opplevde jeg høydepunktet i min politiske karriere hittil. eller, det var egentlig min far som opplevde det, for å være pinlig nøyaktig. men det var et høydepunkt for meg.

for å starte med det grunnleggende. jeg er datter av min far. min far er politiker. han begynte på fylkesnivå og satt som vara på stortinget et par perioder. ikke sjelden opplever jeg å presentere meg, og i det folk hører etternavnet mitt, løfter de et øyebryn eller to og spør om faren min tilfeldigvis skulle hete modulf aukan. jeg svarer at jodda, det heter han, og jodda, vi er KrFere begge to, og at - hahaha, neida, eplet faller virkelig ikke langt fra stammen. det er gøy den første gangen. den andre også. men etter noen år er man liksom litt lei. det er her høydepunktet kommer inn.

min far samtalte med et par kolleger fra sør-trøndelag. de hilste og snakket og så, så kunne de meddele at de kjente til datteren hans. plutselig var universet, iallefall verden, om ikke andre situasjonen - snudd på hodet. min far måtte svare på spørsmål om meg.

Fader vår, du som er i himmelen

lat namnet ditt helgast.
lat riket ditt koma.
lat viljen din råda på jorda så som i himmelen.
gjev oss i dag vårt daglege brød.
forlat oss vår skuld,
som vi òg forlét våre skuldmenn.
før oss ikkje ut i freisting,
men frels oss frå det vonde.
for riket er ditt,
og makta og æra i all æve.
amen.

jeg er glad for at Jesus fortalte meg hvordan jeg skal be. hvis ikke hadde jeg bare bablet og bablet uten noe særlig mål eller mening. jeg har aldri sagt at jeg er særlig flink til det der å være kristen.

ellers kan jeg meddele at jeg er prinsipielt for nynorsk.
etter å ha bodd to år i nynorskland har fader vår liksom bare satt seg fast på nynorsk.
femten år med inndoktrinering av bokmål måtte vike for sogn og fjordane og ivar aasen.

søndag 21. november 2010

roser er… hvite?

jeg BLIR så smigret. innocent onyeka nwobodo har sendt en personlig meldig til meg på facebook – lille, ubetydelige meg, og fortalt meg at min skjønnhet er som en hvit rose. jeg er uforglemmelig, og han lover å gjøre meg lykkelig. innocent – ja, for han heter det, vil så gjeeerne ha e-post adressen min, slik at vi kan chatte sammen. 

altså, å få høre at man er nydelig tar man sjelden skade av. og underholdning lyser jo opp hverdagen. jeg elsker spam.

ellers har det vært en fin dag. en veldig fin dag, faktisk.

i helga har jeg vært leirleder på søvasslia. 2. – 4. klassinger er herlige. jo visst produserer de mye lyd, men de er herlig ærlige. de synes du er den kuleste i hele verden og blir så høye på sukker at de ikke vet hvor de skal gjøre av seg.

men. så er det godt å komme hjem å kunne sove og dusje og høre seg selv tenke også da.

mandag 15. november 2010

ingrid prøver nye ting.

IMG_1257

IMG_1258

jeg har gjort et nummer ut av å prøve nye ting og ting som skremmer meg. rå fisk er vel ikke særlig skremmende, men nytt for meg, det er det. jeg måtte prøve. uten helt å vite hva jeg holdt på med, og bestemt på å skulle spise med pinner – noe jeg ikke kan, gikk det litt trått. men. mett ble jeg – forbausende fort. jeg fikk også sånn halvveis taket på hvordan jeg skulle bruke spisepinnene. jeg kan ikke si at jeg ble noen stor fan av sushi, men hvis jeg drar til japan en dag skal jeg definitivt smake mer. kanskje jeg burde vurdere å lære meg hvordan jeg spiser sushi før jeg gjør det.

torsdag 11. november 2010

prosjekt ingen shampo.

jeg har nå gått en uke uten å bruke shampo eller balsam. jeg må innrømme at det føles veldig rart å bruke natron, eddik og honning i håret. jeg mener, jeg kjenner ingen andre som bruker bakevarer og pålegg til hårpleie. jeg kan se for meg at jeg ville himlet litt med øynene hvis noen fortalte meg at de brukte nugatti som hårkur, for å si det slik.

foreløpig er håret mitt mye striere eller hva jeg skal kalle det. vanligvis har jeg veldig skinnende og glatt hår, nå kjennes hårstråene mer ru ut. håret har også vært mer statisk enn vanlig, men jeg mister færre hår nå enn tidligere. følelsen av å gå ut av dusjen og kjenne at håret fremdeles er litt fett er sært. det skal ta alt fra noen dager til et par uker før fettproduksjonen normaliserer seg. i mellomtiden går jeg med håret oppe i klemmer og strikk, så det merkes ikke noe særlig.

jeg savner å kunne massere hodebunnen med deilig, velluktende skum. samtidig gleder jeg meg til å se hvordan håret blir etter hvert.

prosjekt ingen shampo.

jeg har nå gått nesten en uke uten å bruke shampo eller balsam. jeg må innrømme at det føles veldig rart å bruke natron, eddik og honning i håret. jeg mener, jeg kjenner ingen andre som bruker bakevarer og pålegg til hårpleie. jeg kan se for meg at jeg ville himlet litt med øynene hvis noen fortalte meg at de brukte nugatti som hårkur, for å si det slik.

foreløpig er håret mitt mye striere eller hva jeg skal kalle det. vanligvis har jeg veldig skinnende og glatt hår, nå kjennes hårstråene mer ru ut. håret har også vært mer statisk enn vanlig, men jeg mister færre hår nå enn tidligere. følelsen av å gå ut av dusjen og kjenne at håret fremdeles er litt fett er sært. det skal ta alt fra noen dager til et par uker før fettproduksjonen normaliserer seg. i mellomtiden går jeg med håret oppe i klemmer og strikk, så det merkes ikke noe særlig.

jeg savner å kunne massere hodebunnen med deilig, velluktende skum. samtidig gleder jeg meg til å se hvordan håret blir etter hvert.

alt og ingenting.

jeg har så mye å blogge om at jeg ender opp med å blogge om ingenting.

mandag 8. november 2010

nydelig vinter

IMG_1149

IMG_1151

på vei til jobb i dag var det så nydelig. så da får bare bussen være en halvtime forsinket og gradene liitt for få.

søndag 7. november 2010

frontline – bit for bit.

Fotomontasjer5

jeg hang med erlend og vennen hans ingar – som om mulig er enda mer nerd enn noen av vennene mine i trondheim. jeg digger det. selv om det kanskje ikke ser slik ut, har jeg gjort noe annet enn å spise på zanzibar og deli de luca i helga. jeg handlet på rimi en gang også.

November 20103lørdag var  jeg på casting crowns konsert. og jeg var ikke den eneste. foruten massevis av andre møtte jeg både victoria og svigersvoger olav.

November 20108

en konsert er vel og bra, men en felles lovprising av den samme Guden er stort. lovsang, konsert, bønn.

November 20105

jeg har hilst på det som må være de feiteste måkene i hele verden på operahustaket. henrik fungerte som guide. det viser seg at jeg vet ganske lite om hvor det meste i oslo er. men det kommer seg. og så har jeg omsider spist på hard rock i oslo, meen glemte å kjøpe skjorte. neste gang.

November 20107

frontline.

lørdag 6. november 2010

Jesus og jeg.

November 20102

frontline. karen marit. erlend. lovsang. nattverd. utsendelse av misjonærer. misjonsbefalingen. Islam som misjonsmark. mat. deilig mocca og sjokoladekjeks på zanzibar. løftede hender. Gud.

jeg har fått et annerledes møte med Gud denne gangen. etter å ha vært vitne til Guds kjærlighet og under har hele troen min forandret seg. det heter ikke lenger Gud, hvis du eksisterer. jeg vet at han fins. jeg vet at han virker i dag. jeg vet at han forandrer meg bit for bit, dag for dag. jeg har enda en gang blitt konfrontert med at framtiden min ligger i Guds hender. jeg har lovet bort livet mitt til en som er så mye større enn meg. livet mitt er hans. selv om jeg holder fast det beste jeg kan, nekter å gi slipp, forsøpler kroppen min – kroppen hans – vil han ha meg, elsker han meg, holder han meg tett inntil seg. jeg klarer ikke gi slipp. han kommer ikke til å gi slipp. så da rusler vi her da, Jesus og jeg. hvor vi er på vei, vet jeg ikke. men han vet. det er mer enn godt nok for meg.

fredag 5. november 2010

finn tre feil.

IMG_0944

hva er feil med dette bildet? et tips – bakevarer og shampo pleier sjelden å høre sammen. her er saken. (engelsk funker såå masse bedre. so. here’s the thing. here’s the deal.) jeg har bestemt meg for å slutte å bruke shampo. unødvendig fett hår og skadelige kjemikalier er historie (ironisk, i og med at jeg fortsatt farger håret, som er mer skadelig enn noe annet.). i stedet for shampo tester jeg ut å vaske håret med cirka en spiseskje natron i en kopp med vann. som balsam bruker jeg øørlitegrann edikk og en teskje honning blandet med en kopp vann. i dag er dag nummer to – og foreløpig har jeg ikke rukket å oppdage noen store endringer. meen. det blir spennende å se. i følge de forskjellige amerikanske bloggene jeg har drevet og sett på kan jeg vente meg noen dager med fett og ekkelt hår før det blir finere.  mmm. deilig.

torsdag 4. november 2010

varme kjensler.

jeg har gått hen og forelsket meg.
igjen.
han er svensk. musikalsk. lett til sinns. varm. intelligent.
og ikke minst død.
men så har stig ribbing skrevet et av pianostykkene jeg liker best.

jeg har begynt å like klassisk musikk. hva skjer med det liksom?

jeg er i oslo. det er mørkt allerede, men det er lenger lyst enn i trondheim. jeg rotet meg ikke bort en eneste gang på vei fra gardermoen til grünerløkka, jeg måtte bare ringe for å høre hvilken oppgang jeg skulle til. karen marit har tatt vel i mot meg, og jeg har blitt matet. jeg mistenker at det blir ei bra helg.

onsdag 3. november 2010

the US and A

altså. jeg er hverken enig med republikanerne eller demokratene i alt. jeg har stor sans for barack obama, men republikanerne har et veldig godt slagord, jeg må innrømme det.

I'll keep my guns, my freedom and my money. You can keep the "Change."

ja, det er valg i USA. ja, jeg er nerd.

tirsdag 2. november 2010

det var noe med grønt gress og gjerder.

jeg har tatt av meg armbåndsuret igjen.
jeg har endelig fått vinterjakka jeg bestilte. nå har jeg både varm jakke og vintersko. luksus.
jeg har begynt å lage en del ting til julemessa jeg skal på i rindal. bilder kommer sannsynligvis på kunstnerbloggen etter hvert.
i dag var jeg på omvisning i nidarosdomen. jeg våknet halv tolv. eller. jeg bråvåknet halv tolv og innså at jeg hadde glemt å stille vekkerklokka. i en fei fikk jeg på meg klær og en anelse deodorant. sjokolade og solrik til frokost fikk duge, og så var det tid for å bli opplyst. jeg lærte mye. historie er spennende. arkitektur er spennende. alt for mye er alt for spennende. jeg kunne studert til evig tid.
jeg har lest i den samme pensumboka ganske lenge nå. alt for lenge. men til gjengjeld er jeg snart ferdig. ferdig. med en pensumbok. hvor lenge var det siden det skjedde sist? let me enlighten you. aldri. det har enda ikke funnet sted.

og så har jeg tenkt. jeg hører hva du tenker. hva, har DU tenkt?
ja, jeg har det.

hvorfor er vi alltid overbevist om at alle de andre er bedre? at de har det bedre?
jeg er aldri fornøyd med noe. huden min har en personlighetsforstyrrelse. jeg ser ut til å være ute av stand til å tilegne meg noe teknisk kunnskap. når jeg ikke går på lykkepiller kan jeg ikke fordra livet mitt. uansett hvor mye jeg har vil jeg alltid ha mer. alle klærne mine har på mystisk vis krympet etter at jeg fullstendig sluttet å bevege meg. jeg og Gud ser aldri ut til å være helt enige om hva jeg skal bruke livet mitt på.
likevel har jeg opplevd at folk kommer og sier at de misunner meg.
hvorfor?
det ligger utenfor min fatteevne.
hallgrim siterte ole morten, som han bor sammen med, på bloggen sin her en dag. han hadde sagt at mye av kunsten med å være lykkelig er å ha fornøyd som standard. jeg tror han har rett. fra nå av skal jeg prøve å være fornøyd. og slutte å sammenligne meg med retusjerte bimboer i reklamer eller gladkristne eller noen andre.
jeg er meg. og bra er det.

kan verdensfred kjøpes?

jeg elsker å snakke om bistand. jeg gjør det kan for at norges bistanspolitikk skal være den beste. hva har bistand med fred å gjøre? alt. iallefall nesten. så lenge det finnes ekstrem fattigdom, en urettferdig fordeling av ressursene, matmangel og korrupte grupper som håver inn store pengesummer på bistandsmidler, går ikke verden mot en fredelig løsning.
ingenting er så konfliktskapende som urettferdighet, enten i form av ressursmangel eller undertrykkelse. vi har utallige eksempler på at mangel på mat, olje og vann har ledet til krig. norge har gjort og gjør et viktig arbeid ved å gripe inn der det trengs med økonomisk og materiell bistand.
hvordan kan vi gi bistand på best mulig måte? hvis man ser bort i fra spesielle situasjoner som krever øyeblikkelig handling, eksempelvis sultkatastrofer, flom og lignende, mener jeg at å satse på økt handel med utviklingsland er veien å gå. norge må tenke langsiktig, både for sin egen og andres del. bistand og handel kan gå hånd i hånd, og skape positive ringvirkninger på verdensbasis.
IMG_0833
selv om teorien om at en kulturell, økonomisk globalisering av verden nødvendigvis ville medføre fred på grunn av landenes avhengighet av hverandre har vist seg å ikke stemme like godt som det ble spådd, er det ikke til å stikke under en stol at det virker. bistand i form av handel løser ikke alle verdens problemer, men det er en god begynnelse.
det er lite som er så frustrerende som å høre at nordmenn mener at ikke én krone skal bevilges til bistand før vi har løst problemene våre nasjonalt. mer penger gjør ikke nødvendigvis nytten. det er å forvalte de pengene vi allerede har på en god måte som er nøkkelen. for øvrig ser jeg overhodet ikke hva rot i helse- og utdanningssektoren har med vårt internasjonale ansvar å gjøre.
jeg mener at fred kan kjøpes, og det er du og jeg som kan gjøre det.

mandag 1. november 2010

ja eller nei til EU?

jeg bor sammen med ellen. vi er begge KrFUere. mange tror det innebærer at vi er enige om alt. det kan jeg slå fast at vi ikke er. vi har ofte og mange intense diskusjoner. hvem trenger ledertreningskurs når man kan sitte i hver sin sofa og diskutere til man blir blå (ikke som i høyre-blå nei. brom dsj.)?
én av tingene ellen og jeg er uenige om, er EU. jeg er mot norsk EU-medlemsskap. ellen er for. jeg, på min side vektlegger det særnorske landbruket, og den landbruksformen og –politikken som finnes i dag såpass tungt at jeg ikke kommer til å bli for noe norsk EU-medlemsskap med det første. det vil ikke si at jeg aldri kommer til å bli det, men per i dag er ikke EU klar til å takle de landbrukspolitiske utfordringene godt nok til at norge bør gå inn i det europeiske fellesskapet.
de færreste er helt enig med alle argumentene hverken for eller mot EU. jeg ser selv veldig mange fordeler med et norsk EU-medlemsskap. for å få til en best mulig politikk, må vi se bort fra de tradisjonelle motsetningene mellom ja- og nei-siden. målet vårt bør være å oppnå den beste politikken. det innebærer å se på hva EU gjør rett, og hva de kunne gjort bedre. ved å adoptere det som fungerer kan vi spare penger og effektivisere. i forhold til bistandspolitikk kan vi sørge for at hjelpen kommer fram dit den skal, og ikke forsvinner i korrupsjon.
i tillegg til temaene nevnt over, handler diskusjonen rundt EU om en felles, europeisk identitet og større internasjonal gjennomslagskraft som et samlet europa. selv om dette selvsagt er viktige tema er det ikke det som veier tyngst for min del. ofte handler ikke diskusjonen om EU. det handler om hvordan vi kan oppnå flest og best politiske resultater. det gjelder å løfte blikket litt høyere og se litt bredere. det gjelder både ja- og nei-siden.