tirsdag 2. november 2010

det var noe med grønt gress og gjerder.

jeg har tatt av meg armbåndsuret igjen.
jeg har endelig fått vinterjakka jeg bestilte. nå har jeg både varm jakke og vintersko. luksus.
jeg har begynt å lage en del ting til julemessa jeg skal på i rindal. bilder kommer sannsynligvis på kunstnerbloggen etter hvert.
i dag var jeg på omvisning i nidarosdomen. jeg våknet halv tolv. eller. jeg bråvåknet halv tolv og innså at jeg hadde glemt å stille vekkerklokka. i en fei fikk jeg på meg klær og en anelse deodorant. sjokolade og solrik til frokost fikk duge, og så var det tid for å bli opplyst. jeg lærte mye. historie er spennende. arkitektur er spennende. alt for mye er alt for spennende. jeg kunne studert til evig tid.
jeg har lest i den samme pensumboka ganske lenge nå. alt for lenge. men til gjengjeld er jeg snart ferdig. ferdig. med en pensumbok. hvor lenge var det siden det skjedde sist? let me enlighten you. aldri. det har enda ikke funnet sted.

og så har jeg tenkt. jeg hører hva du tenker. hva, har DU tenkt?
ja, jeg har det.

hvorfor er vi alltid overbevist om at alle de andre er bedre? at de har det bedre?
jeg er aldri fornøyd med noe. huden min har en personlighetsforstyrrelse. jeg ser ut til å være ute av stand til å tilegne meg noe teknisk kunnskap. når jeg ikke går på lykkepiller kan jeg ikke fordra livet mitt. uansett hvor mye jeg har vil jeg alltid ha mer. alle klærne mine har på mystisk vis krympet etter at jeg fullstendig sluttet å bevege meg. jeg og Gud ser aldri ut til å være helt enige om hva jeg skal bruke livet mitt på.
likevel har jeg opplevd at folk kommer og sier at de misunner meg.
hvorfor?
det ligger utenfor min fatteevne.
hallgrim siterte ole morten, som han bor sammen med, på bloggen sin her en dag. han hadde sagt at mye av kunsten med å være lykkelig er å ha fornøyd som standard. jeg tror han har rett. fra nå av skal jeg prøve å være fornøyd. og slutte å sammenligne meg med retusjerte bimboer i reklamer eller gladkristne eller noen andre.
jeg er meg. og bra er det.

4 kommentarer:

  1. Så kjekt at du faktisk les bloggen min og at noko tå d æ skriv kan brukast:)
    Men altså, takk for at du e den du e Ingrid. Kor mang gong har du ikkje fått oss andre til å le?
    Kor velkommen har du ikkje fått folk til å føle seg når dei kjem på vitjing til deg?
    Trur mange misunner deg at du har ro til å ta imot folk i tide og utide. Dei aller fleste må planlegge opp ad i mente, men hjå dykk er det ein ro for å komme. Passar det så passar det. Slikt er misunnelsverdig i Norge i dag

    SvarSlett
  2. jeg lurer på hva som er kult jeg.

    jeg er bloggoman, så klart jeg leser bloggen din. :) velvel. jeg tenkte mest på at det er en ukultur å alltid skulle se på andre. å slutte helt funker ikke, men det trenger ikke være så ekstremt som i dag.

    SvarSlett
  3. Jeg liker refleksjon over hvorfor det er slik at så lett blir overbevist om at alle andre har det så mye bedre enn meg selv.

    Håper du får til fornøyd standarden! Livet blir så mye enklere å leve da. Hvis man greier å slå seg til ro med at man er den man er, så slipper man jaget etter å ligne på alle andre og prøve å etterstrebe noe som kanskje egentlig ikke eksisterer.

    SvarSlett