tirsdag 30. november 2010

smil.

på søndag gikk jeg ned til betania. det var veldig, veldig kaldt.

der jeg gikk og nøt de få solstrålene som tittet frem over et hustak, begravde jeg meg i jakken og sjalet for å holde meg så varm som mulig.

mot meg kom en gutt. ansiktet stakk så vidt opp fra den enorme boblejakka.
jeg liker å smile til fremmede mennesker. spesielt på søndag formiddag. på onsdager og fredager også. men særlig på søndager.
så. jeg smilte litt forsiktig til ham. han gav meg et bredt smil tilbake. han hadde det fineste smilet jeg har sett.
jeg kjenner jeg er litt varm enda.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar