torsdag 7. april 2011

tustnadialekta

ikke alle har like godt for å skjønne dialekta mi. jeg klandrer dem ikke. på tustna har vi mange rare ord og uttrykk. jeg bruker bare et fåtall av dem, men folk skjønner ikke halvparten av hva jeg sier likevel. jeg har lagt ut ei liste tidligere, men her er et litt større utvalg av ord og uttrykk jeg kan komme på å si:

kroppen

håkklakul – ankelbein

bringå – brystkasse

handbaua – albue

trant/trut – munn

langdalljn – mage

 

person/skjellsord

sjettådarre/gaffelure/grobian – skjellsord.

tainjtnavvelunge -

uforfert – uforferdet/uredd, ikke tenke seg om, bare stupe uti ting

apstikk – erteflis

istervom – (skjellsord) tykk mage

tverrplog – vanskelig mann

tvårrinj – vanskelig, tverr

gauder – en … person, kom på ting, styr rundt

(hannj e æn) tainnjbir – å ha tenner på tørk

gjærra glir – gjøre narr, erte

lortpank – en som skitner seg til hele tiden. bryr seg ikke.

pertinnj – en som holder seg ren hele tiden. nøye.

dagbælje – en person som kom på besøk midt i arbeidstida, på dagtid

gardtales – fer gardtales. drive dank.

rennjhel – en som løper fra et sted til det neste. travel.

å mått – en menneske som holder på jevnt og trutt med arbeidet. resultatene vises først etter hvert.

ravallj – en som styrer på, aktiv

vårrkåpp – vimsekopp

snøse/trave – artig kar, raring

haggule – nedsettende. en merkelig person.

skrommeldallj – åjø – støyete person

attgløm – gammel jomfru

 

sykdommer/lidelser/kroppslige fenomener

lårmerrå – krampe i låret

kreå/krægdå – influensa

syå – meslinger

kjinntask – kusma

starva tu – starve to death

dingna opp/børna opp – luft i magen, eser opp

 

uttrykk

det dre over – det drar over

det går tin Bård, alt han får. Og ha det mær vårre, så ha det tiin fårre. (ha det knapt)

ho gjor det ikkje likar ho hansine hellj – en ting er veldig bra gjort

ha e haft aumåla na isak-ane ha e ikkje trångt tommstokk. et uttrykk for nøyaktighet.

 

andre ord og uttrykk

snåfft – smart

håkksau – frampå (au – typisk ending på tustna/nordmøre. i stedet for –ig. hungrau, ikke hungrig). eks. kettau, kjynnau (kosete/klengete), fyrau (stor og karftig),

hynt – ordne seg (sjekke at skjorta er nede i buksa osv.)

gåsjk – gulp

bæmmel – bøtte nedpå/helle i seg

flekkje tå – glise kjempebredt, vise tennene når man smiler/ler

hynnj – dra på/bære på en unge

røya tå – rydde av

older – bråk/støy

oby – fantestreker

tvårrinj – vanskelig

gode busser – gode venner

utannsfakte – fantestreker/(troillskap)

gode – klem

tokklåt – tullete, rar

færra me ofse – fårrå nålles, ikke gjør noe dumt

sjitjle – flaut

krisjle – det kribler

fattljæst – det baller seg for meg, tullast fær me, får ikke til

dråppareinn – takrenne

abakle – vanskelig, tungvindt

hæppinj – forbauset?

mullj – mumler (for seg selv)

prættå – å gjøre et pek mot noen

jigle – ustødig

spele – så vidt noe holder sammen

pør/pær – noe lite, ubetydelig

næppert – nater (livskraftig i forhold til størrelsen. f.eks. at en liten unge klarer mer enn hva man hadde ventet)

punnjhålt – glatt, is under snøen

våkhål – hull i isen

amesjuk – misunnelig

tarveli – dårlig

sjærte – klart og kaldt vær

å værra gly (i auvånj) – borte/sløret/blank

et spøn – (skjellsord) ufordragelig, man liker dem ikke, ekkel

ei tyt – en vorte, kvise

dæsa i kåll – ramle, falle

ingkvart – noe

læve – det som er igjen

fol nori – hive innpå mat

dæt – få bryst, amme

knaje – knapt, lite

bænhåræk – midtskill

Å kuljt – å lyve

bukjen frå rya – magen fra ryggen. å spise seg skikkelig mett

innjhål – sulten

tølå – saker, ting. det man trenger ei helg, f.eks.

hoppalappe – frosk

reihøtt – irettesettelse. utskjelling.

gomatræv – en som er glad i god mat

håspåinn’s bæst – husbondens beste, en tro tjener.

pårra – pirke, skrape på.

pire – enkelt. det e ikkje pire.

pank – knytte

unnsela – beskjeden

mul’dra – kysse

attom nåva – bakom hjørnet (ufsdråppinj – takdrypp. der det renner fra taket)

Finspilljder ny – splitter ny

stakkaljonga – gutter

lækarstell – koppesett for barn

krusgullj – ødelagte kopper, små skatter, for barn

attlægå – åker

vinnjle – kjekt å ha

sjyn – sjøen

klåpp – trapp, yttertrapp

hettgjort/hettgjort på stusse – oppvarmet grøt, med melk rundt

haua på – like

ontest ikkje – ikke bry seg om, ikke orke

sveiingsrom/handbaudrag – armslag.

ka så li? – hva er klokka?

1 kommentar:

  1. wow! d va ei lang lista!
    D må jo næssn være flaks at eg i d heile tatt har skjønt ka du har sagt fram til no.;)

    SvarSlett