fredag 10. februar 2012

å stå foran to hundre mennesker og snakke om ting jeg egentlig kan, det går greit. jeg blir litt shaky, men det går fint.

det som skremmer meg er femten-tjue fjortenåringer som kikker på deg, med hodet litt på skrå. ingen får deg til å føle deg så liten som en fjortenåring som gir deg blikket.

samtidig er det ingenting som får deg til å føle deg så viktig som øynene til en fjortenåring som lyser opp i det du  har forklart dem noe på en måte som gjør at de endelig skjønner det du snakker om.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar