mandag 7. mai 2012

En lærer for livet

Mange har en lærer som har betydd mye for dem. For meg var det Harald.

Det var våren 1990. Vi skulle begynne på ungdomsskolen til høsten. En dag dro vi på besøk for å møte den nye klasseforstanderen vår.

Stemningen var anspent. Vi hadde vært heldige med de fleste lærerne på barneskolen. Nå ante vi ikke hva som ventet.

Så kom Harald Rasmussen inn i klasserommet. En solbrun 47-åring i tennistrøye med smilet på lur under en kraftig bart. Han leste opp navnene våre, ett etter ett, og stilte interesserte spørsmål. Slo noen vitser. Briljerte med sine geografikunnskaper.

Vi senket skuldrene og skjønte at vi hadde vært heldige.

Læreren viktigst

At en god lærer er viktig – derom strides ikke de lærde.

Professor John Hattie ved University of Auckland på New Zealand publiserte i 2009 en studie der han sammenfattet over 800 forskningsprosjekter om barns læring.

Etter å ha jobbet i 15 år, konkluderte Hattie med at kontakten mellom lærer og elev er den aller viktigste komponenten i en god skole.

Han anbefalte foreldre å slutte å bekymre seg for antallet elever i klassen og hvilke skole barna går på, og heller være opptatt av hvor gode lærerne er.

- Det å ha en veldig god lærer, sammenlignet med en litt mindre god, kan utgjøre nesten et helt skoleårs forsprang i løpet av skolegangen, sier Thomas Nordahl, professor og leder for senter for praksisrettet utdanningsforskning ved Høgskolen i Hedmark.

Drev eget bibliotek

Etter at vi begynte på ungdomsskolen, tror jeg Harald ble favorittlæreren til de fleste i klassen. Vi hadde ham i både norsk, engelsk, samfunnsfag og gym. Han underviste alltid med entusiasme. Brukte anekdoter og historier til å vekke interessen.

I samfunnsfag ga han oss ekstrapoeng på prøver hvis vi tok med tilleggsinformasjon vi ikke hadde funnet i skolebøkene. I norsktimene kunne han lese begynnelsen på en fortelling, stanse, og si dere skriver slutten!

Eller gjenfortelle en makaber krimnovelle han hadde lest, for så å ta med boken til skolen og låne den ut til de interesserte. En periode drev han et lite bibliotek fra sin private boksamling.

Han hadde også evnen til å se hver enkelt. Finne deres styrker, og bygge dem opp.

En lesehest fikk boktips og neste års pensum. Ei jente som hadde bodd i USA fikk briljere i engelsktimene. En som skrev spesielt fantasifulle stiler fikk lese dem høyt i timen. De som hadde problemer hjemme, ble møtt med ekstra varme.

Men Harald var ikke noe glansbilde. Han hadde temperament, og sparket litt for hardt til en pult ved minst en anledning. Han kunne også fortelle vitser som var på kanten. "Hvordan Rasmussen staves? Med en s i rassen og to i musen". Da likte vi ham enda bedre.

Ser elevene

- En god lærer ser elevene, sier Mimi Bjerkestrand.

Hun er leder for Utdanningsforbundet, fagforeningen som organiserer 150 000 pedagogisk ansatte. Bjerkestrand utdyper at hun med det mener at læreren legger til rette for at alle elevene får utnyttet sitt potensial for læring og utvikling.

- Det kan handle om å se yrkesmuligheter og talenter, og om å la elevene få utvikle sin kreativitet og nysgjerrighet. Lærerens primære oppgave er både å lære barna fagene, og å sørge for at elevene trives på skolen og får tro på seg selv, sier hun.

Professor Nordahl legger til: - En god lærer må også være en tydelig leder i klasserommet, som stiller krav og tar ansvar. Og han må ha gode relasjoner til elevene, de må oppleve at han liker dem. Det er veldig viktig.

Full Facebook-vegg

For noen måneder siden ble jeg venn med Harald på Facebook. Når jeg leser på Facebook-veggen hans, skjønner jeg at jeg langt fra er den eneste han har betydd mye for.

"Beste læreren vi hadde, lyttet alltid og hadde alltid tid til oss".

"Bedre norsk- og engelsklærer skal en lete lenge etter."

"Så kjekt å se deg igjen! Beste læreren ever".

"Gode minner fra norsktimene på Vormedal dukker opp."

Jeg spør Harald om å få møte ham igjen. Hva mener han selv er hemmeligheten bak sin klasseromssuksess?

20 år etter at jeg så ham sist, virker Harald (nå 69) nesten uforandret. Barten er der fortsatt, tennistrøyen likeså. Han kjører fortsatt en grønn Toyota (men har supplert med en BMW cabriolet). Harald forteller at han pensjonerte seg i 2009. Nå bruker han og kona tid på hytta, på reiser og på å lese. Flere rom i huset på Karmøy er fylt av stabler med krimpocketbøker.

Harald forteller at hans "oppskrift" på læreryrket ikke er så komplisert. 1) Du må like jobben din, og like elevene. 2) Du må kunne faget ditt. 3) Du må sette deg i respekt med én gang.

- Og så handler det om å gjøre ting interessant. Noen ganger er en time mislykket. Da må du gå i deg selv. Det motsatte, å se at elevene blir oppslukt, gir en voldsom motivasjon.

- Hvordan løfter du dem som sliter faglig?

- Du har for eksempel én type elever, overyterne. De jobber hardt, og du håper inderlig at de skal få noe igjen for innsatsen. Så har de en prøve. Du ser at besvarelsen er like dårlig som sist. Hvis du da gir samme karakter, vil eleven miste motet. Da gir du heller litt bedre, og håper at det løsner etter hvert, forteller han.

Har du det i deg?

I Norge er det for tiden stor mangel på lærere. Men kan de som utdannes bli like gode som Harald? Nei, mener Hilde Harnæs, instituttleder ved lærerutdanningen på Høgskolen i Oslo og Akershus. Hun mener at man også må "ha det i seg". Men legger til at de fleste som velger lærerutdanning, har nettopp det.

- Du må oppleve det som meningsfylt å være med barn og unge. Du må være tålmodig og du må ha en evne til å "se hva som trengs". Mange som begynner hos oss, har fått høre i mange år at de vil passe godt som lærere, forteller hun.

- Og det å "ha det i deg" er ikke nok. Du må også bygge videre på det og lære faget gjennom et studium.

Harnæs mener at for de rette typene, er det å være lærer et fantastisk yrke. Men det er også enkelte yrket ikke passer for.

- Da kan det bli et brutalt møte med arbeidslivet og tragisk for elevene som får dem.

Fikk klokke i gave

Tilbake i Kopervik forteller Harald at han fortsatt brevveksler med enkelte elever fra Vormedal ungdomsskole, og han har hatt besøk av flere. Klokken han har rundt håndleddet er en gave fra elever. Etter 36 år som lærer har han hatt mulighet til å påvirke godt over tusen unge sjeler. For min del forsterket han interessen for både norsk og samfunnsfag, og bidro kanskje til at jeg ble journalist.

- Hva tenker du om å ha så stor påvirkningskraft?

Harald blir stille. Ser opp i luften.

- Det kan være skremmende òg, det.

- Du er en lærer som har betydd mye for mange?

Stillhet igjen.

- Det varmer å høre det, det gjør det.

- Savner du jobben?

- Jeg savner det å snakke til en klasse. Men rettingen savner jeg ikke!

Pål Vegard Hagesæther

kilde: aftenposten

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar