lørdag 15. september 2012

i dag var jeg jeg og resten av oppdal gospelkor i kirka for å feire siri og john steinars store dag. det ble en flott vielse fylt av sang og musikk, og med tidenes utgangsmarsj. i’m feeling good på orgel, piano og med en herlig vokalist.

som seg hør og bør i et bryllup, er flere kommet bort til meg med et lurt smil rundt munnen. neste gang er det vel ditt bryllup vi synger i..? jeg ler. og lurer på om de ikke har glemt en ørliten detalj?

mannfolk på min egen alder viser seg nemlig å være vanskelig å oppdrive her i oppdal. alle går ingeniørstudier eller noe et helt annet sted, og kommer ikke tilbake til hjembygda før de er ferdig utdannet, trettifem og godt gift. så, når jeg ikke klarte å snappe om noen ingeniører mens jeg praktisk talt bodde på gløshaugen, virker sjansen forsvinnende liten nå.

når det er sagt, skal det sannelig være en knakandes bra kar jeg skal finne meg, hvis han kan få meg til å bosette meg her på oppdal for godt. for det er jo ikke noe hav her. ingen frisk sjøluft, sjøsprøyt, måker (greit. dem kan jeg klare meg uten.) eller ferger med sveleservering.

men. som jeg sier til damene med de lure smilene. finner du en knakandes bra oppdaling til meg, så skal jeg gifte meg med ham, jeg. de ser foreløpig ut til å ta oppgaven med det største alvor.

3 kommentarer:

  1. Kosa mej med å lese oppdateringa frå oppdal! heilt urelatert til det du skrive om så såg ej på nrk sitt "nesevis" at det blir dyrka fantastiske poteter der :) he du smakt dei lokale råvarene?

    SvarSlett
  2. Herlig! Ja, smakte nypotet her om dagen. Deilig! Nå er jeg veldig glad i potet, men den her oppe er kjempegode!

    Jeg tror nesten alle på jobb så det samme programmet, alle snakker om potet for tida. :)

    SvarSlett
  3. haha, ja..kommer de bærende med en staut oppdaling (kanskje potetbonde??) på gullstol, så får du bare ta han :)

    SvarSlett