mandag 3. september 2012

musikkglede


Det er noe spesielt med forventningen og spenningen under en korøvelse når vi skal lære en ny sang. De første tonene skaper forventningsfull sitring, og etter hvert som sangen begynner å ta form kjenner man at rytmen begynner å bevege på armer og bein. Det kommer et lyst parti som skaper fnising i sopranrekkene. Skal vi synge såå lyst? Oiii, klarer vi det? Ett parti går så dypt at mennene bare kikker på hverandre. En alt eller to hever øyenbrynene idet sangen går så fort at de ikke rekker å lese teksten samtidig som sangen spilles.  Etter et par minutter er alle på føttene og begynner å øve inn stemmer med et stort smil om munnen, i det toner og rytme på forunderlig vis bare faller på plass av seg selv.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar