onsdag 3. oktober 2012

jeg har oppdaget at man praktisk talt må invitere seg selv på besøk til oppdalingene før man blir kjent med dem. de er litt reserverte kan en si. likevel er de trivelige. blide. og gjestfrie – når de først kommer på det.

her en dag møtte jeg naboen min for første gang. han var supertrivelig. og – til min stadig mindre forbauselse for hver gang det inntreffer – kjente han noen fra tustna. selvfølgelig gjorde han det. hvem kjenner ikke noen fra det mikroskopiske, ubetydelige øysamfunnet tustna? ytterst på den nøgne ø ut mot atlanterhavet. verdens navle. not so much. men. han var trivelig. og så er han sauebonde. jeg liker naboer.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar