søndag 18. november 2012

den digitale tida

det er rart hvordan alt forandret seg, helt uten at jeg egentlig tenkte over det eller brydde meg nevneverdig. da jeg var liten satt jeg og spolte kasetter med en kulepenn. nå finner jeg frem sangen jeg vil høre på spotify. før måtte jeg faktisk snakke med den jeg var forelska i for å finne ut noe om dem. nå kan jeg bare finne ut alt om dem ved å bli venn med dem på facebook. (jeg har faktisk klart å luke ut noen som far til mine framtidige barn ved å kikke på bilder på facebook. partypartyparty sier du? notsomuch.). før måtte jeg være forsiktig med hvor mange bilder jeg tok – tenk om filmrullen gikk full. nå fester jeg omtrent alt jeg finner vakkert eller interessant til en bildebrikke. i stedet for å ringe skriver jeg på bloggen.

noen ganger er det å være pålogget og tilgjengelig hele tiden strevsomt. men på mange måter er det deilig også. og det er tross alt ikke verre enn å klappe igjen lokket på dataen, glemme igjen telefonen og gå ut og leve et liv.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar