torsdag 13. desember 2012

yrkesstolthet

jeg er vokst opp med en far som har drevet gård gjennom et langt liv. da far ble politiker på heltid, var det mor som arbeidet på gården. i åtte år arbeidet hun hardt for å holde gården i gang. tidlige morgener, sene kvelder og ingen fritid ble normalen. far har alltid arbeidet lange dager med ulike prosjekter på det lille gårdbruket.

som student bestemte jeg meg for å bli lærer. en lærer har intensive dager, kontortid og møter. vi avspaserer i ferier og har kveldene fri. lærerne har en sterk fagorganisasjon i ryggen.

en grunnskolelærer i full stilling har per i dag nesten 400.000 årlig i lønn. nesten ingen roper så høyt som lærere om det å bli anerkjent og få lønn for strevet. en bonde har en årlig gjennomsnittslønn på rundt 140.000 kroner. min far tapte ingenting på å bli minstepensjonist sammenlignet med å være i full jobb.

det bønder og lærere har til felles er at samfunnet rundt forsøker å fortelle dem - eller oss, hvordan vi skal gjøre jobben vår. den største forskjellen er at de aller, aller fleste av oss har null peiling på landbruk. likevel forsøker politikere, lærere, professorer og ufaglærte å si bøndene hva de skal gjøre, hvordan de skal gjøre det og hvor mye penger de skal få for jobben sin. det provoserer meg.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar