torsdag 28. november 2013

Bloggen

Yndlingstingen min på bloggen for tida er bildene du ser til høyre. Små, firkantede bilder som skifter. Det er små glimt fra dagene mine som flimrer forbi. Skittentøy, fine fotografier, fotballkampen vi vant, de som gifta seg, den rotete pulten min, ferietur, livet på gården… Alt får plass på det lille bildet.

lørdag 16. november 2013

Bygge opp

Jeg er et menneske. Med det følger behovet for å bli sett. Bli bekreftet. Bli bygget opp. Det er den viktigste jobben jeg gjør som lærer. Jeg ser hva elevene mine kjemper med. Hvor uendelig stort er det ikke når han som strever endelig får det til? Når hun klarer å se seg selv i speilet og tenke at – joda, jeg er faktisk… helt okei. Ikke stygg. Hvor fantastisk er det ikke når eleven din smiler til deg, med øynene, munnen, hele kroppen – fordi det var du som hjalp dem med å få det til?

Visste du at 90% av anerkjennelsen du får i løpet av livet ditt fikk du før du fylte seks år?

Om du er tre, tretti eller nitti burde ikke spille noen rolle. Konkret, positiv tilbakemelding er viktig. Alltid. Uansett.

fredag 15. november 2013

Short story

Realizing that sleep was letting go of her mind, she opened her eyes. Looking straight up, all she could see was a plain surface. She lay in silence, admiring the complete lack of structure on the ceiling over her head. When ten minutes had passed, she instinctively knew that it was time to get up. The alarm failed to ring this day as any other day. Her body being more reliant than any electrical device, there was no need for it. Her cheeks were cold. A fresh morning breeze had made its way through an open window and left a chill in the room. She removed her blanket, got up and trudged across the floor to grab a robe, annoyed by having neglected to shut the window before going to sleep. Briskly, she pulled the window shut. Before it came to a close, a puff of wind came through the hatch, making her hair whirl. She closed her eyes. Opening them seemed too much of a struggle, so she kept them closed for a few minutes, leaning heavily up against the untextured wall. Finally, she convinced herself to get on with her daily routine.

She walked into the kitchen with some difficulty. Absent-minded, she poured herself a cup of leftover coffee while glancing out the window. Only a few patches of snow remained scattered across the city landscape, and the birches in the nearby park showed signs of waking to life. A ray of sun appeared behind a gray, ugly, worn-down, unappealing brick building. Blinded by the light, she saw an image appearing before her eyes. The brick building faded away as the contours of a face welcomed her into a reminiscent state of mind. A long time had passed since her last encounter with the memory of him. Something about his appearance seemed almost sinister. The furrows in his face and his cold eyes told a story of experience, suffering and emotions unknown to her. He had touched her very core and who she had been would never again be the same because of him. She paused. What he had done to her could never be forgiven, nor could she ever forget. Loving her was the worst he could have done to her. Her inability to love him back had left her motionless, cold. She was crippled somehow, unable to feel. The thought of him left in her a sense of darkness. Uneasy, she withdrew herself from her own thoughts, solemnly tending to the present.

The first few little shoots on the birches had a vibrant shade of green. She found that her excitement with spring had faded with time. While the rest of the world was awaken from a dormant winter, she remained asleep. She lowered her cup. Never previously had this occurred to her. She had grown older. She had grown old. Stupefied, day after day had been spent withdrawn from reality. Through all these years that had come and passed, she had watched herself turn to dust. For several minutes, she remained frozen. In a way, it felt like the past was catching up to the present. Numb, she found her self unable to even think. The quiet room became intolerable. The lack of sound echoed in her mind, leaving her unable to act. She opened and closed her mouth. No air entered. The feeling of being constrained overwhelmed her. Anguished, she fumbled for a source of oxygen. Her cup fell to the floor as she grasped into thin air. Almost in a state of panic, she struggled to open the window. Finally, a breath of air made its way into the room. She hungrily sucked in one mouthful after the other, and her chest heaved as she calmed herself down. Minute after minute passed by in silence. She felt sad. This flicker of emotion caught her off guard. The unpleasantness of her sadness was overshadowed by her astonishment with this strange emotion. Not knowing how to react, the only thing she found her self able to do, was smile.

© Ingrid Aukan, Mars 2010

søndag 6. oktober 2013

Sommerferie

For hva er vel mer naturlig enn å fortelle om sommerferien sin i September?

Dette er en veldig lang bloggpost, FULL av bilder og skrivlerier. Bare så du er advart.

Turen ble behørig dokumentert underveis på Facebook, med tilstandsrapporter og noen bilder. Ellen og jeg kjørte til sammen veldig, veldig mange mil. Ellen startet fra Vang i Valdres grytidlig om morgenen, mens jeg kunne unne meg noen ekstra timer i senga før jeg dro til Børsa for å ta avskjed med Elisabet og Øystein.

Målet for turen var Lofoten. Det ble både en og to og tre avstikkere, og ingenting gikk heelt slik vi hadde tenkt, men alle tre (jeg, ellen og bilen) holdt seg friske underveis, og sett bort fra en frisk fergetur, noen veldig raske mil gjennom Sverige og et akutt anfall av ekstrem utålmodighet gjennom granskauen i samme naboland, gikk turen relativt knirkefritt.

2013-07-05 22.30.49

Den første kvelden gikk turen til Jøa og Agnes Sofie. Foreldrene var kjempetrivelige, og vi fikk masse deilig mat, pluss en omvisning på øya. Fint!

2013-07-06 19.24.47

IMG_0709

Torghatten – jeg føler meg som en SKIKKELIG turist når jeg svetter meg opp den korte turiststien og poserer foran et hull i fjellet.

IMG_0752

Ellen ser livredd ut. Enda det er hun, og ikke jeg som kjører.

2013-07-06 17.20.20

Det ble MANGE fergeturer. Noen ferger rakk vi med bedre margin enn andre. Denne var vi fem minutt for sein til. Tror du ikke de la ned bommen og skviste oss inn likevel? Skikkelig, skikkelig nais å slippe en times venting på neste. Endelig en fordel med liten konebil. :D

2013-07-09 19.38.22

På turen nordover var det… EN DEL styggvær kan man si.

2013-07-06 22.40.16

På vei inn til Sandnessjøen traff vi på disse to – midt i veien. Trivelig. Vi rakk aakkurat campingplassen før den stengte. Den lå RETT ved flyplassen, og jeg gikk til feil hytte først – der var det en haug med småbrisne motorsykkelkarer som synes det virket HELT ok at vi skulle sove der. Det synes IKKE jeg. Heldigvis fant vi raskt fram.

2013-07-07 15.25.372013-07-07 15.26.59

Ved Nesna traff vi en veldig pratesyk mann da vi skulle ha oss en liten pust i bakken, så vi kjørte litt videre, og snublet over en utrolig flott rasteplass. Jeg blir simpelthen IMPONERT over hvor mange fine plasser det finnes langs kysten.

IMG_0753

….og DER kryssa vi polarsirkelen dere! KJEMPEturist. Oi, oi! Se, Ellen – der er den sirkelen vet du. Den globen. Den der… POLARSIRKELEN.

IMG_0761

Nordland er FINT.

IMG_0772

Svartisen. Nok et turistøyeblikk. Stoppe bilen. Det regner. Sveive ned vinduet for å ta bilde.

IMG_0776

I Gildeskål blåste det noe INNMARI. Men fint var det. Og så er nordmøringer ganske vant til vind.

IMG_0805

Ei bru, som jeg ikke husker hva heter. Men fin var den.

IMG_0835

Bevis på at vi ikke hadde med fiskestanga forgjeves. Jeg var LIVREDD for at Ellen skulle blåse på havet.

Vi så Bodø i opptil flere minutter mens vi venta på ferga over til Moskenes. LOFOTEN!

IMG_0846

Dette bildet ble tatt på ferga. Det var stygt vær. Mange turister kasta opp. Ellen sov som en stein. Jeg blei litt uggen, og så sovna jeg og.2013-07-07 16.02.17

Første stopp i Lofoten var selvsagt Å. Helt ute på tuppen var det skikkelig vind, så vi kom oss i hus.

IMG_0867

LOFOTEN. Dette var målet for turen vår.

IMG_0874

jeg mener. KOM IGJEN. dette er fint.

IMG_0912

Selv i regnværet er lofoten fiint.

IMG_0917

Spør om hvor lenge jeg hadde “En ekte lofottorsk…” på hjernen etter å ha tatt en tur ut til Henningsvær. Henningsvær tror jeg må være en av favorittene mine – og jeg skulle gjerne hatt en overnatting der ute.

Vi overnattet på et leirsted like ved vikingsenteret på Borg, og regnet ville ingen ende ta. Jeg maste ustanselig om at jeg ville spise et ordentlig fiskemåltid mens vi var i Lofoten, og etter å slukøret måtte ta til takke med et heller labert måltid den første dagen, fant vi oss en fiskerestaurant dagen etter. En stykk fornøyd Ingrid, og en Ellen som slapp mer mas. Vinn, vinn. Hehe.

2013-07-10 18.03.55

Regnet i Lofoten ville jo ALDRI slutte, meldingene for de neste dagene ble bare verre og verre. Vi bestemte oss for å ta turen til Vesterålen, nærmere bestemt Sortland. Vi hadde sett en morsom youtube –film derifra, så ditover kjørte vi. Et stykke på veien lurte Ellen på om vi ikke skulle til Troms en tur. Jeg så ikke noen grunn til å ikke gjøre det, så vi snudde og satte kursen til Trømsø – og det siste fylket Ellen ikke hadde vært i. Det blei litt langt å kjøre samme kveld, så jeg kontakta kollegaen min, som holdt på å flytte hjemover til Sætermoen i Bardu. Hun kom ikke før neste dag, men vi fikk låne hytta hennes, og laget oss mat hos mammaen hennes. Herlig! Det var enkelt, men fint der, og å vokne opp til morgendugg og flotte fjell var utrolig deilig.

2013-07-10 11.18.27IMG_09322013-07-10 15.15.132013-07-10 16.44.47I Tromsø fikk jeg litt panikk i ei rundkjøring og fikk bekrefta at bykjøring IKKE er blant mine nådegaver. Ellers så vi på de viktigste turistattraksjonene, og mine heller dårlige forskøk på å guide Ellen gjennom Tromsø førte til at vi fikk sett omtrent hele øya – om ikke helt frivillig. Vi spiste deeeiilig indisk mat og stakk innom en innvandrerbutikk.

Utpå ettermiddagen lurte Ellen på om vi ikke skulle kjøre via Finland og Sverige på vei hjem. Hun ville nemlig innom EU. Og kjøre fort. Jeg hadde ingen protester – så det gjorde vi.

2013-07-10 19.27.26

Etter å ha passert MASSE veiarbeid, kø, en godt kamuflert UP-mann gjennom Nordkjosbotn og forbi Lyngsalpene – som lå innhyllet i regnskyer for anledningen, kjørte vi på de rette – om dog litt humpete finske veiene inn i ingenmannsland (Seriøst. Hele strekninga fra grensa til jokkmokk eller der omkring er nedlagt.). Endelig fikk vi sett sola også. I X antall km/t så vi nydelig kveldssol i speilet.

2013-07-10 21.00.392013-07-10 20.12.37

Finland! Wohooo. I Finland var det seriøst INGENTING å se. Jeg tror jeg må til Helsinki eller noe en gang, bare for å yte landet rettferdighet. Vi så lite, og hørte på håndballkamp på radioen. Svensker tar ikke akkurat av når de kommenterer sport altså.

2013-07-11 10.25.15

Inne i skogen et sted fant vi oss et sted å sette opp teltet vårt. Endelig fikk vi brukt det også – så langt på turen hadde det regna hver natt. En stykk smågretten Ingrid var LEI sv å kjøre, svensk skog og svenske mygg – så en god natts søvn gjorde godt.

IMG_0941

I Sverige så vi REINSDYR! Jeg holdt på å miste kameraet i ren iver.

2013-07-10 21.59.022013-07-11 19.12.54

Middag på ferietur. Jeg kom dessuten på den noget sinnsvake ideen å BADE i elva – med shampo og det hele. Da slapp vi jo å leie oss inn på campingplass. Penger spart. Det var kaldt. Skikkelig kaldt. Og jeg holdt på å dævve da ellen skifta like foran en noget flau fyr som gikk tur med hunden.

eg må ærlig innrømme at Sverige gikk litt i surr for meg. Hva vi gjorde når og hvilken skog vi passerte til hvilke tidspunkt er litt uklart.

2013-07-11 11.39.34

Vi stoppa på et loppis. Dårlig loppis, men søt hund.

2013-07-11 12.23.142013-07-11 12.24.03

Vi stoppa for å spise glass. Yay!

2013-07-11 12.34.58

nglid leker turist. Uten å gå ut av bilen. Ellen rygga seg til slik at jeg kunne ta bilde. Løsningsorientert!

2013-07-11 14.30.14

Vi måtte bruke de nyinnkjøpte fluktstolene våre minst én gang, etter å drasset rundt på dem hele veien fra Trondheim. Dessert ved innsjøen var FINT. Vi kjøpte småbrød i jokkmokk. Jeg klarer fortsatt ikke ta navnet seriøst.

2013-07-11 22.01.55

Solnedgang i x antall kilometer i timen.

Vi kjørte MANGE mil, og da vi omsider nærmet oss Östersund, campet vi på en rastplass langs hovedveien. Der stod det også flere bobiler. Skikkelig fin plass!

IMG_0947

Östersund var fint! Vi stakk i dyreparken, kikka på alle de fine dyra og spiste litt rar mat. Jeg følte meg liitt som en tiåring, men gøy var det likevel. Vi stakk innom noen butikker i byen, og fikk litt etterlengtet internettid på et kjøpesenter i sentrum. Jeg måtte selvfølgelig bestille prinsessekake, og Ellen erta meg for mitt forsøk på en sånn noenlunde svensk uttale. Ingen av oss kan vel sies å være eksperter. Jeg snakker automatisk svorsk når noen snakker til meg på svensk. Liitt flaut.

Vi fant ut at vi egentlig var litt lei av Sverige, så vi satte kursen mot modernasjonen, og stoppa kun for å fylle en full tank med bensin. Vi kommenterte ALT som var forskjellig mellom Norske og Svenske veier på turen. Når man skilter en sving i Sverige, kan det hende at det er en liten bøy på veien. I Norge må du BREMSE, og kjøre saakte for å ikke kjøre av veien. Dessuten oppdaga vi at hvis det var skilta veiarbeid i Sverige kunne det bety at man hadde tenkt å kanskje begynne med veiarbeid der om ikke så lenge, eller at det kanskje hadde vært veiarbeid der en gang , mens det noen ganger betydde at halve veien var gravd bort, og at dekket bestod av kampsteiner som rullet mens du kjørte over dem. Vi sklidde bortover i 15 km/t. Wohoo.

2013-07-12 19.36.22

Snart i NORGE! Vi kjørte til Oppdal, og det var deilig å sove i egen seng ei natt før jeg stakk hjem til Tustna igjen.

TAKK FOR TUREN!

reiserute

reiserute2

Vi kjørte langt. Ellen kjørte enda lenger. Hun startet tiiidlig om morgenen fra Vang i Valdres. DET er langt det.

mandag 9. september 2013

Valg

I dag har jeg stemt.

Det er en skikkelig god følelse å stemme på valgdagen – det har jeg ikke gjort før. Jeg har forhåndsstemt i USA og hjemme på Tustna, men å stemme på selve dagen – det var stas, det må jeg si.

Og så kan du jo tenke deg hva i alle dager jeg stemte. Flire.

mandag 2. september 2013

Læreren

Folk spør meg om hvordan det er å være lærer. De spør hele tida. Folk jeg kjenner, folk jeg ikke kjenner. Går an å svare på det spørsmålet? Jeg trenger mer enn en setning eller to for å svare på noe slikt.

Å være lærer er dritkjipt. Og helt fantastisk. Gjerne begge deler – på en gang. Stressnivået mitt er så høyt at det knytter seg i brystkassa. Jeg er sjeleglad hvis jeg rekker en tissepause i løpet av dagen. Mat spiser jeg i ferier og helger. Av og til går det så lenge mellom hver gang jeg rekker en slurk med vann at jeg må sette meg ned for å ikke svime av. Det er kjipt. Likevel står jeg opp hver morgen. Jeg blir glad av å se elevene mine. Å få lære bort hva jeg kan slår å ligge lenge om morran og late meg. Å se en elev skjønne hva politikerne egentlig diskuterer i en debatt – det er konge. Det som er enda bedre er å få fortelle om hvorfor Bibelen er så innmari bra.

Å være lærer suger. Men det er aldri kjedelig. Jeg lærer noe nytt hver dag. Jeg får møte levende mennesker – hver dag. Smarte mennesker som er litt lavere enn meg – noen av dem iallefall. Mennesker som gjør jobben til et fint sted å være. Å være lærer er skikkelig fint.

Men jeg håper jeg rekker flere tissepauser.

lørdag 1. juni 2013

Tur til Surnadal

Jeg fikk et akutt anfall av kjedsomhet etter arbeid forrige uke, og tok en tur til Surnadal på fredag.

2013-05-25 11.27.03

Jeg måtte kose litt med kopplammene til Olav. Gooodinger.

2013-05-25 11.46.04

Synnøve koser seg også.

2013-05-25 15.49.04

I Surnadalen bygges det hus. Og platting. Plena ble med ett svart – men snart blir det skikkelig bra!

2013-05-26 11.57.25

Om søndagen spiste vi vafler i solveggen utenfor verkstedet til Erik.

2013-05-26 13.38.50

Håvard vokser og blir stor. Nå gliser han og spreller med hender og føtter.

torsdag 30. mai 2013

Du skal ikkje sove bort sumarnatta…

Det føles unektelig litt bortkastet å legge seg når det er lyst og varmt. Men må man jobbe, så må man jobbe. Ikke for det, det er ikke så verst å arbeide når man kan invitere elevene hjem til seg, leke leker, spise burger og is og arrangere quiz og sporlek i hagen sammen med en trivelig kollega. I dag har vært en fin dag. Det regnet litt, til og med. Jeg elsker sommerregn.

Solskjeløya rundt

Hvert år arrangeres det Solskjeløya rundt på den lille øya Solskjel, som ligger utenfor Stabblandet, hvor jeg kommer fra. Det er en kjempeflott tur på grusvei, som er egnet for de aller fleste. Turen foregikk i pinsehelga, da jeg var hjemme.

2013-05-20 12.20.32

Vi ser fjellet Stabben i bakgrunnen. En glad gjeng på tur. De minste ble i alle fall i godt humør så snart vi tok en rastepause ved vannet.

2013-05-20 12.51.46

Bestefar og Sigurd.

2013-05-20 13.11.08

Jeg tok en liten avstikker opp til det høyeste punktet på Solskjeløya sammen med naboen fra barndommen. Koselig! Det er ikke så høyt, men du ser langt.

2013-05-20 13.50.22

Inge og guttene synes det var deilig med kabelferge.

2013-05-20 13.54.28

FOR et vær, og en skikkelig flott tur!