søndag 23. mars 2014

Verdensmester

I motsetning av hva bloggen kan gi inntrykk av, holder jeg på med litt av hvert. De fleste jeg kjenner blir mer eller mindre frivillig utsatt for statusoppdateringer og bilder med jevne mellomrom på facebook. I det siste har jeg vært på Afrikatur alene, skiftet lyspære på bilen (som en langt mer imponerende enn det høres ut som) og nå holder jeg på å lære meg den edle kunsten å gå på langrennsski.

Jeg lærte å ploge av Ellen for et par år siden. Ploging er også kjent som den eneste måten å komme seg ned en bakke på med ski på beina uten å gå en grusom død i møte. En ganske grei ting å kunne altså. Men, som det kanskje kommer frem, er jeg ikke akkurat noen verdensmester i skigåing.

Det kom til et punkt hvor jeg innså at jeg satt fryktelig mye på rumpa i vinterhalvåret (Hah. Vi vet jo at “halvår” betyr ti måneder av året på Oppdal. Haha.). Dette grunnet jeg på noen måneder, mens jeg satt på rumpa. Til slutt fant jeg ut at jeg kanskje skulle gjøre noe med saken.

Da snøen kom i forrige uke kom jeg meg endelig ut på ski sammen med Toril. Det er vel omtrent 40 års alderforskjell på oss, men det gjør ingenting. Toril er den perfekte turkameraten. Vi var ute forrige helg, og igjen i dag. Jeg satte ny rekord med en tur på 18 kilometer!! Wohoo! Hvis det var noen tvil, er jeg ganske stolt over å ha gått 18 kilometer på ski.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar