om meg



jeg er ingrid. jeg liker å gå barbeint og kjenne sandkorn mellom tærne. 
jeg er ganske vimsete.
badevannet kan aldri bli varmt nok. 
jeg er avhengig av lypsyl. 
jeg ler. ofte. mye. og høyt.
jeg er fullstendig avhengig av sjokolade, men har avvenningskurer med jevne mellomrom.  
jeg skriver med små bokstaver fordi jeg har lyst. 
bokmål er hovedmålet mitt, men jeg er veldig glad i nynorsk også. og engelsk.
jeg tar bilder av alt som står stille lenge nok. 
jeg har nylig fattet interesse for å gå på teater.
jeg er av den oppfatning at natta er den beste tida å være kreativ på. 
jordbærisen i tress er overflødig. den skulle vært byttet ut med pistasj.
jeg har store ambisjoner om å en gang bo i et hus på landet, omgitt av katter, sauer, bærbusker og plommetrær.
dorullen må henge riktig vei.
jeg tror jeg er ganske ubesluttsom. eller veldig ubesluttsom. eller. iallefall ganske.
det beste jeg vet er å gå tur i regnet. eller når det snør.
jeg er god på livsnyting. veldig god, faktisk.
jeg tar meg selv uforskammet lite høytidelig.





jeg er en politiker. det betyr at jeg har meninger om mye, at jeg liker å diskutere og at jeg har tro på en bedre verden. jeg tenker stort, men mener at å forbedre verden ikke er noe som foregår på møterom eller nasjonalforsamlinger, men her og nå - i den verdenen vi lever i. kildesortering, å ta vare på dem rundt oss, å gi av det vi eier til andre som trenger det - alt gjør verden bedre. og så er det veldig morsomt å møte kjendiser. det får du lov til hvis du er politiker.


folk går for mye rundt grøten. selv liker jeg grøt. å gå rundt den virker unødvendig.

2 kommentarer:

  1. Kan iblandt være fornuftig å gå rundt grøten til man vet at den ikke er varmere enn hva man tåler, slik at man slipper å bli brent, skoldet eller i verste fall skadd for livet. Det er dog forskjell fra person til person på hvor varm man tåler at grøten er, og hvor risikoavers man er.

    Hvis man tråkker i en grøt man ikke har noe å gjøre i, risikerer man å ødelegge det som i utgangspunktet kanskje var en alldeles nydelig grøt, og det vil man jo ikke. Hvis man først har gått oppi en grøt man ikke burde vært i, kan det nok være en fordel å stå i ro, og ikke tråkke rundt og forurense enda mer. Generelt så vil det å kave og rote mye rundt i grøten gjøre den kald og uapetittelig.

    Hvis man er sikker på å ikke brenne seg, og samtidig sikker på å ikke ødelegge grøten, da er det derimot ikke noen grunn til å ikke gå oppi grøten. Men helt sikker er maan sjelden, og da er man tilbake til utgangspunktet.

    SvarSlett
  2. (og hvis man sitter en fredagskveld og filosoferer rundt grøt, skal man ikke se bort i fra at det muligens finnes andre ting som hadde vært bedre utnyttelse av tiden... :) )

    SvarSlett